Påvirkningen fra engelsk
Engelsk er det språket som påvirker norsk mest. Uttrykk som " å chille", "joine" og "chatte" forekommer hyppig i ungdomspraten. Det er heller ikke vanskelig å se hvor uttrykk som "Han ruler!" eller "Den boka suger!" stammer fra. Det er ikke fullt så vanlig at voksne bruker slike ord og uttrykk.
Tenk over / diskuter:
Hvorfor er ungdom mer mottakelige for påvirkning fra andre språk enn voksne?
Er du bevisst på om du bruker slike ord og uttrykk? Er det situasjoner der du ikke ville brukt dem?
Det norske språket har blitt påvirket av engelsk i over 1000 år. Mange lånord er hentet fra det britiske øyriket eller det store nedslagsfeltet for det engelske språket. De siste tiårene har vi imidlertid sett en ny utvikling.
Førsteamanuensis i engelsk Annjo Klungervik Greenall ved NTNU i Trondheim påpeker i en artikkel i Aftenposten at det gradvis skjer en domeneovertakelse (Christiansen, 2010). Dette vil si at norske faguttrykk erstattes med engelske. Engelsk er også er i ferd med å ta over som språk i oppgaveskriving, undervisning og lærebøker i de høyere undervisningsinstitusjonene.
Et annet fenomen når det gjelder lån fra andre språk, er kodeveksling. Mens det tidligere var vanlig å bare ta i bruk enkeltord, tar vi nå til oss hele setninger eller fraser. En stor inspirasjonskilde her er realityprogram eller populære TV-serier.
I starten av episoden av NRK-programmet Parterapi, som du ser lenke til under, møter vi Samantha som kodeveksler i hele setninger. Kjenner du deg igjen i dette?
NRK TV: Parterapi – Romantikken
Mange frykter at norsk språk skal tape terreng, at det skal bli utvannet og for påvirket av andre språk. Deler av Øyvind Rimbereids diktsamling SOLARIS korrigert er skrevet på vestnorsk, slik han ser for seg dette i år 2480.
Hvilke språk ser du spor av her? Tror du dette er en sannsynlig utvikling?
Robots treng ne draumar.
SOMETIIMS ven aig ne svefndraum kan,
Aig draumen ein simpl, silly draum,
SO er den: Aig imago meg self
Lefa innside ein astroide vid hundre odder humans,
Reisen vekk fra System Sol,
Ne meir moons
(Øyvind Rimbereid, SOLARIS korrigert, Gyldendal, 2004)
Norvagisering og avløserord
Et tiltak for å motvirke trusselen mot norsk språk, er såkalt norvagisering; det vil si at man tar utgangspunkt i det importerte ordet og tilpasser det til norsk skrivemåte.
Språkrådet har for eksempel forsøkt å fornorske skrivemåten; "teip" for tape og "pønk" for punk. De prøvde seg også med "beiken" for bacon, men møtte så store reaksjoner at det ble trukket tilbake.
En annen tilnærming er å innføre avløserord. Eksempler her er nettleser for browser, krøllalfa for @ og matkvern for food processor.
Tenk over / diskuter:
Bruker du noen av disse norvagiseringene eller avløserordene? Hva tror du er grunner til at mange heller bruker de engelske ordene?
Den økende og raske påvirkningen vi ser fra engelskpråklig kultur, kommer først og fremst fra media. Engelsk er det dominerende språket i filmer og TV-serier på strømmeplattformer, og i nettforumer og sosiale medier. SMS- og chattespråk med forkortelser som "lol" og "brb" er også sterkt påvirket av engelsk. Ungdom er storforbrukere av disse mediene, og tar med seg engelske ord og uttrykk inn i språket sitt i langt større grad enn voksne.
Bare 1 % engelske ord i 2009
I sitt doktorgradsarbeid fra 2009 undersøkte Eli-Marie Danbolt Drange bruken av engelsk i ungdommers dagligspråk. En gruppe Oslo-ungdommer mellom 13 og 18 år tok opp samtalene sine for å kartlegge i hvilken grad de brukte engelske ord i dagligtalen. Hun kom til en overraskende konklusjon: Av 100 000 ord forekom det bare 1 % engelske ord. Blant de vanligste var "kul", "kjip", "sorry", og "happy".
Tenk over / diskuter:
Tror du andelen av engelske ord har endret seg siden 2009, da undersøkelsen ble gjort? Hvilke ord hadde stått på listen over engelske ord du bruker mest?
Hva er positive og negative sider ved at det engelske språket dominerer på nettet?
Christiansen, P. (2010, 27. oktober). Helt naturlig å bruke engelsk. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/kultur/i/BrVdv/ndash-helt-naturlig-aa-bruke-engelsk
Røli, O. (2010, 15. mai). Lite engelsk i ungdomsspråk. Forskning.no. https://forskning.no/partner-barn-og-ungdom-universitetet-i-bergen/lite-engelsk-i-ungdomssprak/921628