Hva er språkkompetanse?

Når vi uttrykker oss ved hjelp av språket, benytter vi oss både av en grammatisk og en kommunikativ kompetanse. Den grammatiske kompetansen handler om å kunne bruke reglene for språkbruk som gjelder i det aktuelle språket. Den kommunikative kompetansen handler om å kunne bruke språket til å få fram mening i konkrete situasjoner.

Begge typer kompetanse er viktige når vi skal uttrykke oss gjennom språket, men tradisjonelt er det nok den grammatiske kompetansen som har fått mest oppmerksomhet. Det er viktig å huske at språk og kultur henger nøye sammen, og at de fleste språklige ytringer oppstår og må tolkes i en konkret kontekst.

Den grammatiske kompetansen består av fire kompetanser (Svennevig, 2020):

• fonologisk kompetanse: at vi vet hva slags lyder som er riktige å lage når vi uttaler ord
• morfologisk kompetanse: at vi vet hvilke bøyningsformer av ord vi må bruke
• syntaktisk kompetanse: at vi vet hvordan vi skal sette sammen ord til setninger
• semantisk kompetanse: at vi vet betydningen av ord, fraser og setninger

Grammatisk kompetanse betyr da at når du skal si noe, velger du ord fra ordforrådet ditt, velger bøyningsformer, setter ordene sammen i riktig rekkefølge og uttaler dem på den måten du har lært.

Hvordan får vi grammatisk kompetanse?

Den grammatiske kompetansen blir utviklet tidlig, og man regner med at barn i femårsalderen har utviklet syntaksen sin ferdig. En femåring som har norsk som førstespråk, vil ikke si: "Jeg ikke skal ha et glass melk". En femåring med arabisk som førstespråk og norsk som andrespråk kan derimot komme til å si noe slik, siden syntaksen er annerledes på førstespråket.

I filmen under får du flere eksempler på grammatisk kompetanse:

De fleste av oss har vel opplevd å bli misforstått eller å ikke forstå andre, selv om grammatikken i det som blir sagt, er riktig. Det holder nemlig ikke med grammatisk kompetanse, du må også kunne tilpasse det du sier, til hvem du sier det til, og til situasjonen. Det finnes mange uskrevne regler for hva som er riktige uttrykksmåter i forskjellige situasjoner. Å lære slike uskrevne regler er en del av sosialiseringen inn i en kultur.

Den kommunikative kompetansen din gjør at du vet hvilke ord du skal velge, og hvilken måte du skal uttrykke deg på i en bestemt situasjon overfor bestemte mennesker.

Et eksempel er hvordan vi velger å snakke om døden i ulike situasjoner. Når er det riktig å bruke "omkomme", "gå bort", "sovne inn", "daue", "parkere tøflene", "krepere"? Hva som er det rette ordet å velge her, kommer an på situasjonen, hvem du snakker med, og hva du vil at de skal tenke om deg.

Gjennom livet samler du opp mye kunnskap om kommunikasjon i ulike situasjoner, derfor kan vi si at den kommunikative kompetansen din utvikler seg hele tiden. Du får et repertoar av kompetanse som gjør at du kan tilpasse språkbruken din til mange forskjellige formål og situasjoner.