Snakker du i spiral, sløyfe eller i rett linje?

I en lineær modell er idealet å kommunisere "rett på sak", det vil si direkte, klart og konsist. Betegnelsen "lineær" passer, fordi dette er en uttrykksmåte som kan visualiseres med en rett linje. Denne modellen er mye brukt i Norge. Vi har uttrykket å "kalle en spade for en spade", som viser at dette er en måte å kommunisere på som blir verdsatt.

På skolen oppmuntrer vi ofte til denne måten å uttrykke oss på, for eksempel i fagtekster som skal ha en logisk og ryddig struktur, og å holde seg til fakta, ikke synsing.

Denne uttrykksmåten har fått navnet "sløyfemodell", fordi her beveger den som snakker seg i sløyfer som sveiper innom et tema med mye utenomsnakk. Dette utenomsnakket har ofte som funksjon å forsterke relasjonen mellom samtalepartnerne, og konteksten til samtalen får stor plass i en slik samtale. Her er det rollene og relasjonen til partnerne som får ta stor plass, i motsetning til den lineære modellen som er sentrert rundt "harde fakta".

Uttrykksmåten i parallellmodellen er preget av gjentakelse av ytringer som sier det samme. I muntlige kulturer har det vært en vanlig uttrykksform, fordi det er lettere å huske med gjentakelsene og fraser som er bygget opp på den samme måten. Folkeeventyrene er et godt eksempel på tekster som bruker en slik parallellmodell. Eventyret om Askeladden som ville målbinde prinsessen har mange slike fraser som gjentas med små endringer: "Jeg fant, jeg fant" – og "jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre".

I spiralmodellen sirkler samtalepartnerne seg inn på et tema ved å hinte til det og bruke omskrivinger og metaforer for å snakke om temaet på en indirekte måte.

Dette krever at mottakeren er våken for betydningen av alle hintene og omskrivingene. Hvis du er vant med en lineær måte å kommunisere på, kan det kanskje være frustrerende å ikke komme til saken.

Selv om man kan generalisere og si at i noen samfunn er talemåtene mer direkte enn andre, er det slik at de forskjellige talemåtene blir brukt til forskjellige formål. Når du snakker om et følsomt tema, er spiralmodellen ofte brukt, og når vi småprater med en kollega ved kaffetrakteren, er det kanskje sløyfemodellen som passer best.

De ulike uttrykksformene brukes i de fleste kulturelle fellesskap, alt etter situasjon, forventet høflighet og hensikt med samtalen. Samtidig kan noen kulturelle fellesskap favorisere den ene eller den andre formen. Som alt annet som gjelder kultur, er disse modellene noe du kan bruke til å forstå og beskrive kommunikasjonen i konkrete situasjoner, men sjelden noe du kan bruke som fasit for å si hvordan store grupper mennesker uttrykker seg.

Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Gyldendal.