Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Obstipasjon

Det er ikke lett for pasienter å snakke med helsepersonell om noe så privat som avføring og eventuell avføringsproblematikk. Derfor er det viktig at helsefagarbeideren tar initiativ til slike samtaler.

Når avføringa er fastere, kommer sjeldnere enn vanlig og man har vanskeligheter med å få tømt seg, kalles tilstanden obstipasjon (forstoppelse). Dette er ingen sykdom, men et symptom på forstyrrelser eller unormale tilstander som hemmer den normale tarmpassasjen.

Vi skiller mellom to typer obstipasjon:

  • colon-obstipasjon: Fekalmassen (avføringa) skyves fram og tilbake i tarmen uten at tarminnholdet tømmes.
  • rektum-obstipasjon: opphopning av hard fekalmasse i endetarmen

20 prosent av befolkningen plages av obstipasjon. Tilstanden er vanlig hos eldre og rammer dobbelt så mange kvinner som menn.

Symptomer

Det finnes mange grader av obstipasjon – fra lett besvær med å få tømt tarmen til fullstendig stopp. Symptomene varierer derfor fra pasient til pasient.

  • Har avføringstrang, men får ikke presset avføringa ut.
  • Avføringsmønsteret er endret, man får ikke tømt seg så ofte som vanlig.
  • Avføringa kommer i harde knoller.
  • Smerter i magen og endetarmen.
  • Kvalme, eventuelt brekninger, og nedsatt matlyst.
  • Obstipasjonsdiaré. Da er tarmen full av avføring, men tarmen klarer ikke lenger suge opp væske slik den skal. Tynn flytende avføring kan da renne ut ved siden av avføringsproppen og komme ut av endetarmen. Det er viktig å ikke feilbehandle denne tilstanden som diaré, for da forverres obstipasjonen ytterligere.
  • Fekale brekninger. Tarmpassasjen er da helt stoppet opp, og pasienten kaster opp tarminnhold.
  • Allmenntilstanden er nedsatt, pulsen er høy og pasienten er klam og svett.
  • Uro kan være et tegn på obstipasjon hos pasienter som er uten språk.

Forebygge og behandle

For å kunne forebygge og behandle obstipasjon er det viktig å få informasjon av pasienten.

Aktivitet og hvile

Fysisk aktivitet stimulerer tarmperistaltikken. Det er anbefalt å være i aktivitet i minst 30 minutter hver dag.

En helsefagarbeider må huske på at all aktivitet er positivt. En sengeliggende pasient kan få passiv aktivisering når han eller hun blir snudd i senga, og når han eller hun får hjelp til å bevege armer og bein.

Ernæring

  • Slaggrik plantekost som for eksempel helkornbrød og råkost gjør avføringa fyldigere, og dette påvirker tarmfunksjonen positivt.

  • Frisk og tørket frukt, som for eksempel pærer, myk mango, plommer, svisker og fiken, stimulerer tarmperistaltikken. Hard frukt og sitrusfrukter er ikke anbefalt i kostholdet til obstiperte.
  • Grønnsaker og frukt bør kuttes opp før de spises. Grunnen er at slike matvarer kan klumpe seg i tarmen.
  • Rikelig drikke gjør avføringa bløtere. Ved inntak av fiber er det viktig at pasienten drikker rikelig slik at fiberen sveller ut og hjelper til med transporten av mat og avføring i tarmen.

    Hvis pasienten ikke øker væskeinntaket ved inntak av fiber, vil fiberen suge opp den væsken som er der, og dermed forverre obstipasjonen.

  • Svisker og linfrø som sveller over natta i et glass vann, kan virke drivende på avføringa.
  • Matvarer som bananer, blåbærsaft, nøtter og popkorn bør unngås fordi dette er matvarer som kan gi obstipasjon. Det kan også fruktskall og grønnsaker med lange trevler.

Eliminasjon

  • Det er viktig at pasienten får være usjenert og kan bruke god tid på å få tømt seg.
  • Pasienten får tømt seg best når han eller hun kan gjøre det på toalettet og får bruke bukpressen under tømmeprosessen. Hvis pasienten må gjøre det i senga, må bekkenet plasseres slik at det ikke er ubehagelig for pasienten. Hev hodeenden på senga slik at pasienten kommer i tilnærmet sittestilling.
  • Dersom pasienten må bruke medikamenter for å få tømt seg (rectioler, stikkpiller eller klyx), er det viktig at pasienten holder litt på medikamentene før hun eller han presser avføringa ut. Da virker medikamentene best. Informer pasienten om dette.

  • Når pasienten bruker medikamenter for å få tømt seg, skal hun eller han ha tilsyn, siden tømmingsprosessen kan være en stor påkjenning for kroppen.

  • En sjelden gang skjer det at pasienter må plukkes for avføring. Dette er svært ubehagelig for pasienten og må gjøres hensynsfullt. Pasienten bør ligge på venstre side med enden langt ut på kanten av senga. Under plukking må helsepersonell benytte hansker med eksplorasjonskrem eller olje slik at prosedyren blir så smertefri som mulig.

Smerter

Dersom pasienten er obstipert, kan det oppstå sterke smerter i endetarm og nedre del av magen. Disse smertene kan gjøre det vanskelig å få tømt seg. Da er det viktig at pasienten får smertestillende i god tid før tømming av tarmen.

Observasjon og rapport

  • Helsefagarbeideren skal observere daglig om pasienten har hatt avføring.
  • Avføringas mengde, lukt, farge og konsistens må observeres.
  • Å observere virkning og eventuelle bivirkninger av legemidler ved obstipasjon er helsefagarbeiderens ansvar.
  • Observasjonene skal rapporteres.

Utfordringer til deg

  1. Hva betyr obstipasjon?
  2. Hvilke symptomer kan en person med obstipasjon ha?
  3. Hvorfor tror du fysisk aktivitet virker positivt på denne tilstanden?
  4. Drøft hvilken betydning kostholdet har ved obstipasjon.
  5. Hvorfor tror du det kan være vanskelig å snakke med noen som har problemer med eliminasjonen?

CC BY-NC-SA 4.0Dán lea/leat čállán Birgit Flaten, Marit Smith Sørhøy ja Wenche Heir.
Maŋemusat ođastuvvon 2022-05-06