Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Diaré

Avføring som er løs, vandig og hyppig kalles diaré. Tilstanden oppstår når tykktarmen suger for lite væske ut av tarminnholdet. Diaré kan også skyldes at for mye væske tidvis utskilles av tarmcellene, eller at tarminnholdet passerer tarmen for raskt.

Uansett årsak medfører diaré at maten blir ufullstendig fordøyd i tarmen. Dermed får ikke personen i seg de næringsstoffene som er nødvendige for å dekke kroppens behov. Som følge av dette kan personen få redusert allmenntilstand og nedsatt immunsystem.

Diaré gjør samtidig at kroppen mister væske, salter og sukker. Personen er derfor i fare for dehydrering ved diaré.

Diaré går vanligvis over av seg selv etter et par dager. I noen tilfeller benyttes legemidler. Dersom allmenntilstanden er svært redusert, bør man kontakte lege.

Diagnostisering

Mange opplever fra tid til annen at avføringen kan være løs. Diaré kjennetegnes ved at man har mer enn tre tømminger i løpet av ett døgn, med løs til vandig avføring. Dette kalles akutt diaré. Hvis det pågår i mer enn fire uker, kalles det kronisk diaré.

Årsaker

Diaré kan forårsakes av bakterie- eller virusinfeksjon (enteritt eller gastroenteritt). Mikrobene kan komme fra infisert vann, mat eller via en annen person med diaré.

Smitte fra person til person skjer ved direkte eller indirekte smitte. Hvis du rører noe som den syke har tatt på, før du tar deg til munnen, overføres mikroskopiske deler av den sykes avføring inn i fordøyelsessystemet ditt. Ved mangelfull håndhygiene etter toalettbesøk kan du også bli syk av mikrober fra din egen avføring. Dette kalles fekal-oral smitte, som betyr "avføring til munn"-smitte.

Diaré kan også skyldes

  • reaksjon på bestemte matvarer

  • bivirkning av medisiner

  • psykiske påkjenninger

  • forstoppelse (obstipasjon)

  • allergi

Endringer i tarmfloraen (normalflora), som består av forskjellige bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer, kan gi diaré. Selv om antibiotika er det mest problematiske, viser forskning at mange andre legemidler også hemmer veksten av naturlige bakterier i tarmen.

Observasjon

Helsefagarbeideren må observere hyppigheten og mengden avføring. Konsistens, lukt og farge må også dokumenteres. Diaré fører til væsketap og fare for dehydrering. Urinen kan bli mørk og konsentrert. Helsefagarbeideren må derfor ikke bare observere pasientens avføring, men også urinen.

Andre viktige observasjonspunkter er:

  • Har pasienten smerter eller er kvalm?

  • Hvordan er tilstanden på huden rundt endetarmsåpningen? Er den rød og sår?

  • Spiser og drikker pasienten under perioden med diaré, eventuelt hvor mye?

  • Klarer pasienten å beholde noe mat og drikke?

Tiltak

Væsketilførsel

Å få tilført pasienten nok væske er det viktigste tiltaket. En voksen person bør drikke mellom 1,5 og 2 liter væske daglig. Du som helsefagarbeider må informere pasienten om at ved diaré øker behovet for væske, fordi så lite av det man får i seg, faktisk blir tatt opp i kroppen. Melk, kaffe og sure drikker bør unngås da dette irriterer tarmen. Mineralvann og tilsvarende drikker inneholder salt og bidrar til å erstatte salttapet. Ved langvarig eller kronisk diaré vil lege avgjøre om pasienten trenger å få tilført væske intravenøst.

Ernæring

For personer med god allmenntilstand tåler kroppen noen dager med lavt næringsopptak på grunn av diaré. Likevel er det viktig at pasienten prøver å få i seg adekvat ernæring for å få cellene i tarmen til å komme seg igjen. I tillegg er det viktig å få dekket kroppens behov for næring. Akkurat hva pasienten spiser, er derimot ikke det viktigste. Det handler om å tilby det pasienten føler for og klarer å få i seg. Generelt bør pasienten i størst mulig grad unngå fet og stekt mat, drikke med kullsyre, rå grønnsaker, frisk frukt, hele nøtter, sterkt krydder og fiberrike matvarer som brokkoli, mais, bønner, erter, kål og blomkål.

Pasienter med diaré bør

  • spise lite til hvert måltid

  • velge lettfordøyelig kost

  • tilføre litt ekstra salt i mat og drikke

Forebygge sår

Vask med såpe med lav pH-verdi i stedet for toalettpapir som kan irriterer huden når pasienten ofte har avføring. Vannavstøtende salve rundt endetarmsåpningen kan bidra til å forhindre sår hud. God hygiene nedentil ved diare motvirker faren for urinveisinfeksjon.

Forebygge smitte

De fleste tarminfeksjoner er svært smittsomme. Som helsefagarbeider er det viktig å følge basale smittevernrutiner for å bryte smittekjeden.

Bruk alltid hansker, stellefrakk og munnbind ved stell av pasienter med diaré. Utfør hånddesinfeksjon og håndvask hyppig.

Utfordringer til deg

  1. Hva er årsaker til diaré?

  2. Hvorfor er det viktig å få i seg nok væske ved diaré?

  3. Hva må du som helsefagarbeider observere når en person har diaré?

  4. Hva kan langvarig diaré føre til?

Kilde

Helsebiblioteket. (2019, 18. juni). Diaré hos voksne. https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/infeksjon/diare-hos-voksne

Norsk Helseinformatikk. (2021, 6. desember). Diaré, akutt, veiviser. https://nhi.no/symptomer/barn/diare-akutt-veiviser/?page=all