Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
ISO, blender og lukker

Fágaartihkal

ISO

Lyset en solblank sommerdag er ganske forskjellig fra det Iyset som når kameraet ditt en sen ettermiddag i desember. Dette må du ta høyde for når du er ute på fotooppdrag. ISO sier noe om hvor lysfølsom kameraets bildesensor skal være.

Er det en solskinnsdag, holder det med en lav ISO, for eksempel ISO 100. Dersom du befinner deg i en mørk konsertsal, bør du bruke en høy ISO, for eksempel ISO 1600. Vi stiller ISO etter lysforholdene ved opptaksstedet, og gjerne før vi begynner å stille inn blenderåpning og lukkertid. Riktig valg av ISO-verdi sikrer at lukkertiden ikke blir for lang, og at bildene dermed blir skarpe. En høy ISO-verdi gir mer bildestøy, men det vil likevel være bedre enn at bildene dine blir uskarpe.

For hvert trinn oppover i skalaen dobler man følsomheten for lys, mens det halveres i motsatt retning. ISO-skalaen er som følger:

Bildestøy

Dersom du bruker en høy ISO, for eksempel ISO 3200–25600, vil du få det vi kaller for digital støy i bildet. Det kan se ut som piksler med fargevariasjoner. Helt enkelt forklart er støy en bivirkning av den elektriske ladningen som kreves for å gjøre bildesensoren mer følsom for lys. Desto høyere ISO man bruker, desto mer støy vil det bli i bildet. Kvalitetsmessig kan dette gjøre bildet noe uskarpt, virke forstyrrende og gi inntrykk av dårlig håndverk.

Hvor framtredende støyen blir, avhenger av type kamera man bruker. Kompaktkameraer vil gi mer støy ved høy ISO enn et kostbart speilreflekskamera. For å unngå dette vil de fleste ikke bruke en høyere ISO enn 100–400, og heller passe på å ha mest mulig lys tilgjengelig. Lyssterke objektiver er dyre, men slipper inn mer lys enn billige objektiver.

Den kreative effekten av støy

Toleranse for støy i bilder er avhengig av hvilken sjanger man jobber i. Innen reklamefotografering vil bilder med støy som oftest bli vurdert som ubrukelige. I dokumentarfoto, og spesielt kunstfoto, er det høyere toleranse for støy. Noen kunstfotografer synes digital støy gir bildet en spesiell estetisk dimensjon. De bruker støy bevisst som et virkemiddel i bildene sine. De kan til og med finne på å legge til støy, støv eller korn i bildene sine i etterarbeidet.

Det finnes flere muligheter for å redusere digitalt støy i etterarbeidet. Men det aller beste og billigste alternativet er likevel å sørge for rikelig med lys på opptaksstedet når du skal ta bildet.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Christina Listanco Einmo ja Tom Knudsen.
Maŋemusat ođastuvvon 2018-12-17