Nye aktører og kanalprofiler (1990-tallet)

I 1990 åpnet Stortinget for riksdekkende reklame-TV i Norge. Som bakgrunn for vedtaket hadde Bore-utvalget under ledelse av sjefredaktør Thor Bjarne Bore i Stavanger Aftenblad foreslått at en ny TV-kanal i Norge burde etableres som en lisens- og reklamefinansiert kanal uavhengig av NRK.

Einar Førde fra Arbeiderpartiet var kringkastingssjef da NRK fikk konkurranse fra kommersielt fjernsyn. Han hadde stillingen fra 1989 til 2001. Hør Henrik Bastiansen fortelle mer i klippet "Kringkastingssjef Einar Førde" hos NRK Skole.

TV 2 startet sendingene sine 5. september 1992 fra Grieghallen i Bergen. Den første programdirektøren i kanalen, Dan Børge Akerø, var programleder. Sendingen ble sett av 1,7 millioner nordmenn, men siden det originalt nok var en samsending med NRK, var det to tredjedeler av disse som så sendingen på statskanalen. TV 2s egen seerrekord er finalen i talentkonkurransen "Idol" fra 2005 med 1,3 millioner seere. TV 2s første administrerende direktør var Bjørn Atle Holter-Hovind, som var knyttet til Schibsted-konsernet. I 1993 ble han etterfulgt av reklamemannen Arne A. Jensen.

Det samme året hadde TV 2 stor suksess med komiserien "Mot i brøstet". Med alpin-VM i Sestriere i 1997 markerte TV 2 seg for alvor som sportskanal. Og i 1998 skrev de norsk TV-historie med oppstarten av den første TV-såpeserien med daglige episoder: "Hotel Cæsar". I 1999 overtok Kåre Valebrokk, tidligere redaktør av Dagens Næringsliv, som administrerende direktør i TV 2. Det førte til en sterkere satsing på aktualitetsprogrammer, blant annet "Rikets tilstand" med Gerhard Helskog som programleder.

I 1992 ble det utlyst konsesjon på drift av en riksdekkende kommersiell radiokanal i Norge. Det var to søkere, Aller-gruppens Radio 1 Norge og Radio Hele Norge AS med Modern Times Group på eiersiden og den tidligere NRK-medarbeideren Kalle Lisberg som en av frontfigurene. Radio Hele Norge stakk av med konsesjonen og startet sendingene sine fra P4s hovedkontor på Lillehammer 15. september 1993.

Omtrent samtidig, 2. oktober 1993, etablerte NRK sin tredje radiokanal, P3. Dette var bare en del av den store omleggingen av NRKs radiotilbud som Tor Fuglevik hadde planlagt. Han hadde etterfulgt Olav Nilssen som radiodirektør i 1988. Det frittstående NRK P2 på Tyholt var blitt en suksess som særlig trakk yngre lyttere til sendingene sine.

Etableringen av NRKs trekanal-radio i 1993, etter hvert supplert med flere heldigitale nisjekanaler, viste seg å være en vinner i radiomarkedet. NRK er fortsatt den sterkeste allmennkringkasteren i verden målt i lytteroppslutning.

Som en følge av etableringen av P3 og P4 tapte nærradioene raskt terreng. P4 så på sin side at NRKs nye trekanal-radio ikke tok godt nok vare på det som var "gamle" P2s lyttere, og satset derfor bevisst på å nå fram til disse med en gjennomtenkt musikkformatering.

Resultatet ble at vi allerede i 1994 fikk en helt annen fordeling av markedsandelene i det norske radiomarkedet: NRK P1 hadde langt på vei beholdt sin posisjon med 46 prosent markedsandel, mens NRK P2 bare hadde en oppslutning på 6 prosent. NRK P3 overoppfylte sine måltall med 12 prosent, delvis fordi kanalen måtte fungere som radioens sportskanal ved lange direktesendinger.

P4 oppnådde forbausende raskt en markedsandel på 21 prosent av radiolyttingen, mens lokalradioene samlet fikk en redusert markedsandel på 14 prosent. Utover på 1990-tallet gikk antall nærradioer ned.

Radio 1-nettverket ble etablert av Aller-gruppen for å styrke nærradioene økonomisk, men i 1996 begrenset Radio 1 seg til å være en ren storbyradio. I 1998 kom franske NRJ (Energy) inn på det norske markedet og ble den ledende musikkradioen for ungdom fra 12 til 34 år.

Det store teknologiske gjennombruddet innen medier og kommunikasjon på 1990-tallet var etableringen av et nytt internasjonalt datanettverk, World Wide Web (www).

Hva kunne så denne nye kommunikasjonskanalen brukes til, bortsett fra at vitenskapsfolk kunne utveksle dokumenter med hverandre?

Ganske tidlig så aviser og tidsskrifter en mulighet til å få bredere distribusjon gjennom det nye mediet. Derfor fikk vi på midten av 1990-tallet en eksplosjon i registreringen av såkalte "nettaviser" i Brønnøysundregistrene. Først ute var musikkavisen Panorama 1. mars 1995. Uka etter kom Brønnøysunds Avis på nett, og to dager senere var Dagbladet.no en realitet.

Allerede høsten 1994 etablerte radioprogrammet "Radionettet" på P2 de første nettsidene, Radionettet, i samarbeid med informatikkstudenter ved Høgskolen i Østfold. NRK var dermed trolig den første mediebedriften i Norge som hadde egne nettsider.

De to medarbeiderne i NRK som sto bak radioprogrammet, og som 1. oktober 1995 leverte en utredning til kringkastingssjef Einar Førde om hvordan kringkastingen kunne nyttiggjøre seg internett, var Rolf Brandrud og Tom W. Ottmar. I rapporten anbefalte de at NRK etablerte en egen liten enhet som skulle få i oppdrag å utvikle nettstedet NRK.no. De tre basistjenestene de foreslo å starte med, kan virke beskjedne i dag: en nyhetstjeneste basert på NRKs store redaksjonelle stab, mulighet for tekstsøk i NRKs arkiver og utsending av radioprogrammer på bestilling.