Mer om type 1- og type 2-diabetes
Her kan du lese mer om de to typene diabetes.
Denne sida er arkivert. Innholdet kan være utdatert.
| Type 1-diabetes | Type 2-diabetes |
|---|---|
| Insulinavhengig diabetes | Ikke-insulinavhengig diabetes |
| Rammer ofte barn og unge. | Rammer sjelden før 40-årsalderen, ofte seinere. |
| Tydelige symptomer gjør at sykdommen oppdages. | Diffuse symptomer gjør at en kan ha sykdommen uten å vite om det. |
| Symptomer er tørste, stor urinmengde, høyt blodsukker, vekttap og nedsatt allmenntilstand. | Symptomene er de samme som ved type 1-diabetes, men de er ikke så tydelige. Tidlige symptomer kan være at man er trøtt og uopplagt. Noen blir deprimerte. |
| Sykdommen utvikler seg raskt. Hvis man ikke får behandling, kan man utvikle diabetisk koma. | Sykdommen utvikler seg langsomt. |
| Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen har sluttet å produsere insulin. | Sykdommen skyldes vanligvis at insulinet virker for dårlig, eller at produksjonen er nedsatt. |
| Sykdommen er alvorlig og må behandles. Ubehandlet diabetes øker risikoen for mange tilleggssykdommer. | Sykdommen er alvorlig og må behandles. Ubehandlet diabetes øker risikoen for mange tilleggssykdommer. |
| Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner. Insulinet blir ødelagt av fordøyelsesvæskene i mage og tarm og kan derfor ikke tas som tabletter. | Type 2-diabetes kan til en viss grad behandles bare ved å legge om livsstilen. I tillegg må de fleste ta blodsukkersenkende tabletter. Noen type 2-diabetikere må også ta insulin. |
Livsstil er viktig: Riktig kosthold med umettet fett, grove kornprodukter og få raske karbohydrater er viktig. Det er også viktig med regelmessige måltider og fysisk aktivitet. | Livsstil er viktig: Riktig kosthold med umettet fett, grove kornprodukter og få raske karbohydrater er viktig. Det er også viktig med regelmessige måltider og fysisk aktivitet. |