Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Fagstoff
Oppgave
Lyd
Interaktivt innhold

Barkh teekstigujmie

Her finner du oppgaver til fagsidene "Iehkeden hæhtjosne" og "Sööfe soptseste".
Gapta jïh tjohpe aktene derhvie-gåetesne. Guvvie.

Daelie lïerh

Nå lærer du

  • å utforske og samtale om samisk litteratur

  • å vite hva det er å lese utforskende

1. Fortellinger og dikt

Fortellinger og dikt forteller oss noe om hvordan mennesker har levd, tenkt og følt i tidligere tider og i nåtid. "Litteratur på ens eget språk er viktig både for språkets status og for individet. Litteraturen kan få fram endringer, skape empati og vise at tankemåter og handlingsmønstre sjelden er naturgitt. Den kan bidra til gjenkjennelse, formidle felles verdier og identitet, utfordre og få oss å forstå" (Sametingets litteraturstrategi, 2019).

Samisk litteratur har en rik muntlig fortellertradisjon som går langt tilbake i tid, men en kortere skriftlig tradisjon. Den uttrykkes gjennom fortellinger, sagn, eventyr, ordtak, dikt og vuelieh.

2. Goltelh jïh lohkh

Riepie

0:00
-0:00
Lyd: Ella Holm Bull / CC BY-SA 4.0

Riepie

Riepie lij ikth sualadamme naa jïjnjh bovtsh.
Doh jeatjah juvrh lin viehkiehtamme leekeme. Jïh dle krovhtem dle tseegkin.

Gosse dïhte bearkoe lij dle doelteme, dle dïhte riepie vaadtsa akten sporjehke deavan nille jïh dle gylje:
"Dle maa manne vuajnam almetjh röövrigujmie jïh saejhtiejgujmie jis båetieh!"

Gaajhkh juvrh dan bïllijin, hajkelin varke edtjin tjïekedidh.

Njåemele jïh tjetskie hajkejigan akten krovhten nualan tjïekedigan.

Numhtie dle tjïrrelgöötin dah altese bieljie-gietjieh. Jïh numhtie die leah dah tjeehpes daan biejjien aaj guktie åvtetje biejjieh.

Dïhte tjetskie dïhte golh båelti dam altese siejpie-gietjiem aaj. Jïh numhtie die lea dïhte aaj tjeehpes.

Jïh dïhte riepie! Dïhte golh gaajhke bearkoem oktegh bårreli.

Vïhtesjh

Juvre bårra.
Almetje byöpmede.

3. Darjoeh laavenjasside

4. Vaajesth

Vaajesth soptsesem:

  • Voestegh ...

  • Dellie ...

  • Dan mænngan ...

  • Minngemes ...

5. Goltelh jïh lohkh

Biejjien nïejte

0:00
-0:00
Lyd: Ella Holm Bull / CC BY-SA 4.0

Biejjien nïejte

Akte baernie biejjien nïejtem fihkeli, jïh dellie gujht dam dan jïjtse gåatan veelti.

Dellie biejjien nïejte jeahta edtja satnem dïhte baernie åadtjodh, men dellie galka riehpenem jïh gaajhkh raejkieh gaptjedh golme iehkedh iktemearan.

Nåå dïhte baernie gujht, men dan gåalmeden, dellie idtji vïssjh gænnah. Goh ligan dle åarajamme, dellie biejjien nïejte daastide vuajije. Dellie jeahta: «Duvlie mov tjidtjien tjelmieh.» Jïh numhtie frurkehte olkese. Dïhte baernie maaje edtja doerelidh. Gåellie guktie, idtji maa buektehth gænnah.

Baakoeh

fihkelidh
å få tak i
riehpene
ljore, røykhull
gaptjedh IV
å dekke til
iktemearan
etter hverandre
vïssjedh IV
å gidde, orke
åarajidh
å gå å legge seg
daasta, naestie
stjerne
vuajnajidh
å få øye på
duvlie
se der
frurkiehtidh
å fly opp så det høres
doerelidh
å gripe, ta fatt i
gåellie guktie
hvordan det enn (er/var)

6. Vaestedh

  1. Gïeh meatan daennie vaajesisnie?

  2. Gie biejjien nïejte?

  3. Biejjien nïejte tjaebpie vuj vestie?

  4. Gie biejjien nïejtem fihkeli?

  5. Mij riehpene?

  6. Man gellie iehkedh baernie galka gåetien raejkieh gaptjedh?

  7. Mij heannadi dan voestes jïh mubpien iehkeden?

  8. Maam biejjien nïejte vuajnije gåalmeden iehkeden?

  9. Mij heannadi dan gåalmeden iehkeden?

  10. Gåabph biejjien nïejte frurkehte?

  11. Man åvteste nïejte maahta frurkiehtidh?

  12. Man åvteste baernie ij maehtieh doerelidh?

7. Darjoeh laavenjasside

Vaestedh

Dïhte dan faavroe, jïh saemien baernie dam jïjtse gåatan veelti.

Gie dïhte?

Biejjie guaka. Plaave elmie. Guvvie.

8. Darjoeh laavenjasside

Viehkie

Antonymer er ord med motsatt betydning.

Synonymer er ord som har samme betydning.

9. Darjoeh laavenjasside

10. Soptsesth jïh tjaelieh

  1. Soptsesth jïh tjaelieh gie lea biejjien nïejte.
    Viehkie-baakoeh: saajve, almetje, nïejte, gapta, biejjie, tjaebpie, daasta, vadtese, frurkehte

  2. Soptsesth jïh tjaelieh guktie baernie daennie vaajesisnie.
    Viehkie-baakoeh: saemie, baernie, saajve, almetje, gapta, vadtese, fuehpies, aebliehtadtje, vïssjele

11. Vaestedh

Svar på spørsmålene.

  1. Guktie datne domth gosse aebliehtadtje?

  2. Guktie datne domth gosse ïedtjije?

  3. Guktie datne domth gosse vïssjele?

  4. Guktie datne domth gosse gieriesvoete sååjhtoe dov vaajmose dievhtedh?

  5. Guktie datne domth gosse gïen joem tjelmine aassjoe?

12. Tjaelieh soptsestallemem

Tjaelieh soptsestallemem dej guaktaj gaskemsh.

Baernie: Buaregh.

Nïejte: Buaregh.

Baernie: Gie datne?

Nïejte: Manne biejjien nïejte. Gie datne?

Baernie: ...

Nïejte: ...

13. Ussjedallh jïh vaestedh

Reflekter og svar.

Maam maahtah soptsesistie lïeredh?

Ulike måter å lese på

Vi kan lese på ulike vis:

Målrettet lesing er når vi søker spesifikk informasjon i en tekst.

Skumlesing er når vi leser raskt for å få oversikt over innholdet i teksten.

Nærlesing er når vi gransker teksten og ser nøye på ordvalg og setningsoppbygging.

Utforskende lesing innbefatter:

Førlesing
Vi skaper oss et bilde av hva teksten handler om basert på det vi kan fra før, omslaget på boka, tittelen og de første sidene. Still spørsmål, lag hypoteser og diskuter med andre hva dere tror venter dere innenfor bokpermene.

Aktiv lesing (her som en kollektiv prosess)
I lesefasen blir du gradvis kjent med personene og miljøet deres. Les aktivt ved å stoppe opp, stille spørsmål og markere deler av teksten som du av ulike grunner legger merke til.

Å stige ut av teksten
I denne fasen samler du alle trådene og knytter tekstens handling og tema til eget liv og/eller andre tekster. Da kan du stille spørsmål som:

Hva betyr teksten for meg?
Hvorfor har forfatteren skrevet den?
Hvordan er teksten farget av den konteksten den kom ut i?

Gaaltije

Abusland, Å. (2021, 5. mai). Utforskende lesing av eldre litteratur. NDLA. https://ndla.no/article/31090. Redigert.

Gaaltije

Holm Bull, E. & Bergsland, K. (1993). Lohkede saemien. Davvi Girji o.s.

Skrevet av Maria Kråik Stenfjell og Helen Blind Brandsfjell. Rettighetshaver: Aajege.
Sist oppdatert 02.06.2026

ForrigeTilbake til emnet