Sjiaislam

Sjiaislam er den andre hovedretningen i islam, ved siden av sunniislam som er større. 10–15 % av verdens muslimer er sjiamuslimer. Historisk har sjiaislam alltid vært i mindretall. De muslimske landene som har flertall av sjiamuslimer, er Iran (der sjiaislam har vært statsreligion siden 1501), Irak, Aserbajdsjan og Bahrain. 15–20 % av norske muslimer tilhører sjiaislam.

Likheter mellom sunni- og sjiaislam er troen på Guds åpenbaring av Koranen til profeten Muhammed, synet på de fem søylene som grunnlag for islamsk praksis – trosbekjennelsen, den rituelle bønnen, den rituelle avgiften, faste i ramadan og pilegrimsreisen til Mekka.

Det som skiller sunni- og sjiaislam, er ritualer og religiøs praksis, tolkninger og synet på hellige tekster, rettslære og etikk, og aller viktigst – læren om imamatet og uenighet om lederskap.

Historisk bakgrunn

Roten til splittelsen mellom sjia og sunni handler om ledervalget som ble gjort etter profeten Muhammeds død i 632. Det ble maktkamp og uenigheter blant muslimene om hvem som var best egnet som ny leder for islam. De som mente det var profetens familie og etterkommere som skulle bli de nye lederne, ble kalt shi’at Ali, Alis parti, derav navnet sjia.

Ali regnes som den 4. kalif (stedfortreder) i sunni-islam og som den 1. imam i sjiaislam. Begge retninger lovpriser Alis visdom, religiøsitet, ydmykhet, rettferdighet og kampmot.

Ali var profetens fetter og svigersønn (gift med Muhammeds datter Fatima og en av hans nærmeste disipler. Han regnes som en viktig leder i både sunni- og sjiaislam. Alis yngste sønn Husayn, profeten Muhammeds barnebarn, forsøkte senere å kreve makten som rettmessig leder. I den pågående maktkampen ble han og store deler av familien hans drept i slaget ved byen Karbala i 680.

Massakren ved Karbala har siden blitt sentral i sjiaislam. De minnes den hvert år i den sjiamuslimske feiringen ashura, og feiringen bidrar til martyrkulten rundt Husayn. Tolkningen om at han ofret seg for islam, er viktig for å forstå det mest unike ved sjiaislamsk lære, nemlig læren om imamatet.

Sjiaislamsk lære

Læren om imamatet er læren om at Muhammeds etterkommere fra Ali og familien hans har en helt spesiell status. Ali og de mannlige etterkommerne av familien kalles imamer, som i sjiaislam betyr øverste religiøse og politiske leder av islam. Imamene regnes som ufeilbarlige videreførere av Muhammeds profetvirke, med perfekt innsikt i Koranens indre mening. De regnes som allvitende og uten synd, som guddommelig inspirerte veiledere for det muslimske fellesskapet, som alle har ofret seg for islam. Ifølge sjiatradisjonen fikk ingen av imamene en naturlig død.

Det finnes flere grener av sjiaislam, avhengig av hvor mange imamer man tror på. Den største grenen kalles for Tolvskolen, da tror man på tolv imamer etter Muhammed. Denne grenen utgjør 85 % av verdens sjiamuslimer og er statsreligionen i Iran.

Læren om den skjulte imam, al-Mahdi, er viktig i Tolvskolen. Kort fortalt tror de at den tolvte imamen, Muhammed al-Mahdi, har levd i skjul siden 900-tallet og lever fortsatt. Han skal komme tilbake ved dommedag sammen med Jesus og de andre imamene og etablere et rettferdig rike på jorden.

Sjiamuslimer tolker Koranen annerledes enn sunnimuslimer, ved å knytte mange av koranversene til læren om imamene. De vektlegger også at Koranen inneholder skjulte meninger, og at den må tolkes allegorisk, ikke bare bokstavelig. Sjiamuslimer bruker også egne hadith-samlinger som omhandler imamene, i tillegg til hadither om profeten Muhammed.

Ritualer og religiøs praksis

Den islamske trosbekjennelsen lyder: "Det finnes ikke noen gud uten Gud, og Muhammed er hans profet." I sjiaislam legger man ofte til "... og Ali er Guds venn (wali allah)", som henviser til særstillingen hans. I sjiaislam slår man sammen to av de fem daglige bønnetidene, som betyr at sjiamuslimer ber tre ganger om dagen.

Pilegrimsferder til imam-graver er viktige ritualer for sjiamuslimer. Tre av de mest populære målene er den første Imam Alis grav i Najaf (Irak), den tredje Imam Husayns grav i Karbala (Irak) og den åttende Imam Rezas grav i Mashad (Iran). Det er også vanlig å feire fødselsdagen til imamene.

Sjiamuslimer er ikke like strenge med bildeforbudet i islam som sunnimuslimer. Derfor kan man fortsatt finne bilder av imam Ali, og til og med av profeten Muhammed, i sjiamuslimske land.

Rettslære og etikk

Islamsk etikk er basert på lovskolene og rettslærdes vurderinger av islamske tekster og tradisjoner. Lovskolen i sjiaislam, jafari-skolen, er ganske lik sunni-lovskolene, men har allikevel særtrekk som vi bare finner i sjiaislam: delvis gunstigere arverettsregler for kvinner, tidsbegrenset ekteskap og og taqiyya.

"Tidsbegrenset ekteskap" (muta) er en kontroversiell ordning som innebærer at man kan inngå ekteskap for et avgrenset tidsrom – eksempelvis bare én dag. Sunni-kritikere tar avstand fra ordningen og mener det i praksis muliggjør legalisert prostitusjon, mens sjia-rettslærde mener dette motvirker prostitusjon.

Taqiyya betyr retten til å lyve hvis liv og tro er truet. Ordningen oppstod i en tid da sjiamuslimer ble forfulgt og måtte lyve om troen sin for å overleve.

Lederskap

Det finnes ikke én leder for sjiaislam i dag, men Stor-ayatollaene i Irak og Iran er i dag de mest innflytelsesrike. Hvis de er uenige om en sak, kan sjiamuslimer selv bestemme hvilken leder de vil følge.