Brennevinstypene

Brennevinsstiler

De fleste typer brennevin er klare og nøytrale i smaken rett etter destillasjon. Ved lagring på trefat kan både smak, aroma og farge endres – slik vi ser ved produksjon av konjakk, whisky og rom.

Klar brennevin tappes gjerne direkte på flaske, men produsenten kan også tilsette smaksessens for å skape varianter med smak av for eksempel vanilje, appelsin, bringebær eller lime.

Klassiske typer brennevin

Vodka

Lages vanligvis av potet eller korn og har en nøytral smak og klar farge. Alkoholstyrken ligger som regel på rundt 40 %. Vodka brukes ofte som base i drinker og finnes også i smakssatte varianter.

Gin

Produseres hovedsakelig av potet, korn eller sukkerbete (melasse) og må ifølge loven smaksettes med einebær. Alkoholinnholdet er som regel minst 37,5 %. Mange produsenter tilsetter også urter, frukter og blomster for å skape sin egen stil. Gin serveres ofte blandet med tonic.

De fem hovedtypene av gin er

London dry gin

tørr, med tydelig einebærpreg (trenger ikke produseres i London)

botanical gin

rik på urter, frukter og blomster – varierer mellom land og regioner

pink gin

fruktig og gjerne litt sødmefull

sloe gin

lages som en likør, basert på slåpebær

fatlagret gin

lagret på trefat for mer kompleks smak

Akevitt

Tradisjonelt produsert i Skandinavia, basert på korn eller potet. Akevitt må inneholde minst 37,5 % alkohol og kan være både blank og fatlagret. Den er krydret, vanligvis med karve eller dill, og drikkes ofte ren til tradisjonelle retter som lutefisk, spekemat og julemat – gjerne som en digestif etter måltidet. Akevitt er mest relevant i nordisk sammenheng.

Whisky

Lages av korn og lagres alltid på fat. Skottland og Irland er de mest kjente produsentene, men mange andre land lager nå whisky av høy kvalitet.

Whisky har ofte en røykpreget aroma og lagres i mange år for å utvikle smak. Alkoholstyrken etter destillasjon er gjerne rundt 70 %, men reduseres før tapping til cirka 40 %. Whisky drikkes oftest ren, men brukes også i drinker der man ønsker et røykpreg.

Rom

Produseres av sukkerrør (melasse), hovedsakelig på de karibiske øyene. Det finnes både blank rom, som er ulagret og mild, og mørk rom, som er lagret på eikefat og får mer kompleks smak.

Blank rom brukes ofte i drinker, gjerne smakstilsatt med frukt eller sitrus, mens fatlagret rom gjerne drikkes ren.

Konjakk

Konjakk, som whisky, er et verdenskjent produkt. Den lages av vin basert på druer og lagres alltid på eikefat. Produksjonen reguleres strengt – både når det gjelder druetyper, opprinnelsesområde og lagringstid.

Konjakk har rundt 70 % alkohol når den legges på fat, men tappes vanligvis ved cirka 40 %. Når den først er på flaske, stopper modningsprosessen. Det finnes både tørre og sødmefulle varianter. Konjakk drikkes ofte ren, servert som avec til kaffe eller brukes i klassiske cocktailer.

Tequila

Produseres i Mexico og må inneholde minst 51 % blå agave (en plante i aloe-familien).

Tequila finnes både som klar og fatlagret variant. Den klare er mer nøytral, mens den lagrede har rundere og rikere smak. Alkoholstyrken ligger som regel mellom 35 og 55 %. Tequila brukes både i drinker, som margarita, og som shot.

Likører og bittere – viktige i drinker

Likører

Likører er søte brennevinsprodukter smaksatt med frukt, urter, nøtter eller krydder. De brukes for å gi sødme og smak i drinker.

Vanlige likører i bar er Cointreau / Triple Sec (appelsin), Amaretto (mandel), Kahlúa (kaffe) og Baileys (fløte og whisky).

Bittere

Bittere er brennevin med smak fra urter og krydder, ofte med tydelig bitterhet. De brukes i små mengder for å gi balanse og kompleksitet.

Vanlige bittere er Angostura, Campari, Aperol og Fernet-Branca.

Alkoholfritt "brennevin"

Det finnes i dag flere varianter av alkoholfritt brennevin. Disse er laget for å etterlikne smaken og aromaen av tradisjonelt brennevin, men uten alkohol. De lages ofte ved hjelp av urter og krydder, og de brukes som et alkoholfritt alternativ i klassiske drinkoppskrifter.