Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Video

Taskekrabbe

Taskekrabben er den vanligste krabben i Norge, og den er utbredt langs hele norskekysten opp til Troms. Den holder til på havets bunn, fra grunne strandområder og ned til 300–400 meters dybde. I Norge finnes den vanligvis på dyp ned til 50 meter og i områder med mye stein.

Levevis og reproduksjon

Krabben livnærer seg av død fisk, musling og mark. For å knuse harde skall er krabben utrustet med en form for tenner i magesekken. Vi vet ikke hvor gammel en krabbe kan bli. Hunnen har bredere haleklaff enn hannen, mens hannen har flatere ryggskjold og større klør.

Krabben gyter om høsten etter at den er blitt kjønnsmoden, vanligvis fra femårsalderen. Hunnen bærer eggene med seg under halen gjennom vinteren inntil de klekkes på sommeren. Krabbelarvene driver omkring i havet de første 4–6 ukene, før de slår seg ned på bunnen.

Fangst og fangstredskaper

Krabbefangst foregår i hovedsak på høsten og vinteren ettersom kvaliteten er best da. Fangsten foregår med teiner eller garn. Krabbe kan også være bifangst.

Anvendelse

Krabbe selges levende, kokt, renset i skall, dypfryst eller hermetisk. Kokt krabbe brukes naturell, men den kan også tilberedes i egne retter eller som tilbehør til andre sjømatretter. Prøv en rømmedressing med urter og chili som variant til majonesen når du skal servere krabbe naturell.

Film: Tillaging av krabbe

I denne filmen (lengde 6:05) viser sjømathandleren hvordan du avliver, koker, renser og tilbereder krabben.

Video: Jarle Sten Olsen / CC BY-ND 4.0

Næringsinnhold

Krabbe er en god kilde til vitamin B12, selen og sink.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Med andre ord:

Latin: Cancer pagurus

Engelsk: Brown crab

Fransk: tourteau

Tysk: Taschenkrebs, Kurzschwanz-Krebs

Skrevet av Trine Merethe Paulsen. Rettighetshaver: Norges sjømatråd.
Sist oppdatert 29.04.2026