Fagstoff

Stokkrenning

Stokkrenning oppstår når ei plante går over til blomstring som følge av ytre påvirkninger, for eksempel temperaturendringer, lengre dagslys eller andre miljømessige faktorer. Det er viktig å være oppmerksom på stokkrenning, spesielt når vi dyrker planter som lett begynner å blomstre.

Salat som har gått i stokk, i plantebed. Den ene planta strekker seg høyere opp enn salaten rundt. Foto.

Ytre påvirkning gir blomsterdannelse

Alle planter har vekstpunkter hvor det foregår celledeling, og det dannes nytt vev. Vevet differensieres i første omgang til bladknopper og etter hvert til blader. I noen tilfeller vil ytre påvirkninger føre til at plantene begynner å danne blomsterknopper i stedet for bladknopper. Både lav temperatur, lengre dager og omplantingssjokk kan føre til at plantene går i blomst, og i tillegg har alderen på plantene betydning. Det varierer også mellom vekstene hvor ømfintlige de er.

Alder

Plantenes ungdomsfase er tida rett etter spiring. I denne perioden vil ikke plantene danne blomsterknopper. Lengden på ungdomsfasen varierer fra planteslag til planteslag og kan strekke seg opp mot ti dager etter spiring hos enkelte planter.

Temperatur

Lav temperatur er den ytre faktoren som oftest fører til stokkrenning. Planter er fortsatt unge når ungdomsfasen er over, og det viser seg at unge planter er mer utsatt for lave temperaturer enn eldre planter vil være. Konsekvensen vil også være større for unge planter enn for eldre.

Kinakål i lange rader på et jorde. Foto. — Rader med kinakål klare for høsting. Kinakål har ikke ungdomsfase i det hele tatt. Det betyr at lave temperaturer fra rundt 15 grader og lavere kan føre til at denne planta danner blomsteranlegg.

Grønnsaksplanter mottar de sterkeste kuldeimpulsene når temperaturen ligger mellom 4 og 8 grader. Disse kuldeimpulsene forsterkes ytterligere hvis plantene samtidig får mye lys. For å motvirke effekten av kuldeimpulsene kan plantene utsettes for høye temperaturer kort tid etter at de har vært utsatt for lave temperaturer. I denne sammenhengen regnes temperaturer på 20 til 22 grader som høye.

Daglengde

Noen planter reagerer på lange dager, det vil si når dagen er over 12 timer. Spinat og knollfennikel er gode eksempler på planter som danner blomsterstengel når de utsettes for lange dager tidlig i vekstsesongen. Derfor kan det være å anbefale å så spinat etter 1. juli når dagene begynner å bli kortere. Dersom en dyrker knollfennikel, kan en velge sorter som er sterke mot stokkrenning, men det er ikke noen garanti mot at de danner blomsterstengel. Det har vist seg at kortdagsbehandling av småplanter av knollfennikel under oppalet har en god effekt mot stokkrenning.

Rad med fennikel i jorda. Foto. — Knollfennikel danner ofte blomsterstengel hvis den blir utsatt for lange dager tidlig i vekstsesongen. Bilde: Barmalini / Begrensa gjenbruk

Omplantingssjokk

Under oppalet står plantene under meget gunstige klimaforhold. Både temperaturen, tilgangen på næring og fuktigheten i lufta og i jorda er god. Ofte blir det en brå overgang for plantene når de plantes ut der jorda kan være tørrere, det er mindre tilgjengelig næring, og lufta er både kaldere og tørrere. Resultatet av alt dette kan for enkelte planter bli at disse faktorene påvirker dannelse av blomsteranlegg i tidlig utviklingsfase.

Mottiltak

Det er flere tiltak vi kan å sette inn for å motvirke stokkrenning. Dette kan være

• å ha høy temperatur under oppal for utsatte vekster og vurdere daglengden under oppalet

• å bruke solfanger som passer produksjonssystemet vårt

• å velge sorter som er sterke mot stokkrenning

• å velge mest mulig gunstig så- og plantetider, det vil si tider som ikke påvirker stokkrenning

• å unngå vekststans etter utplanting