Forkultivering

Forkultivering

I tillegg til at vi vil ha planter som er store nok til å kunne plantes ut direkte, bruker vi forkultivering for at vi skal få avlinga tidligere høsteferdig, for å unngå stokkrenning eller for at plantene skal bli mer konkurransedyktige mot ugras og skadedyr. Forkultivering kalles også oppal.

Når vi skal planlegge forkultiveringa, må vi vurdere

• tid

• oppalingsplass

• temperatur

• dyrkingsmedium

Tid

Tida for forkultivering avhenger av hvilke planter vi skal forkultivere, og tida på året. Dette er altså tida fra vi sår frø i pluggbrett til planta er ferdig og stor nok til utplanting. Vi kan ta noen eksempler:

• purre: 8–10 uker fra vi sår til plantene er klare for utplanting

• blomkål, tidlig: 6 uker fra vi sår til plantene er klare for utplanting

• blomkål, sein: 4 uker fra vi sår til plantene er klare for utplanting

Oppalingsplass

Veksthus og plasthus er steder som egner seg godt til oppal av planter fordi vi kan regulere både temperatur og vanntilgang. Her kan vi også henge opp vekstlys dersom vi skal starte oppalet tidlig.

I dag kan du kjøpe plasthus i den størrelsen du selv ønsker. Dører kan settes inn i hver ende, og du kan ha luftemuligheter ved å rulle opp skjørt som går i husets lengde helt nederst mot bakken.

Temperatur

Stabil temperatur

Å holde en stabil, god temperatur gjennom tida vi driver med forkultivering, er avgjørende for å få gode planter ved utplanting. Spiretemperaturen bør ligge på 18–22 grader, og det er vanlig å senke temperaturen noe etter spiring og framover mot utplanting. Dette gir normalt god kvalitet på plantene.

Kuldeimpulser

Enkelte planter mottar kuldeimpulser allerede fra spiring. Kuldeimpulser er temperaturer som planter registrerer, og som igjen fører til at de begynner å danne anlegg til blomster. Mange grønnsaksvekster kan registrere slike kuldeimpulser gjennom vekstsesongen og kan derfor begynne å blomstre mot slutten av sesongen. Kinakål er ei plante som mottar kuldeimpulser fra rett etter spiring, og det er nødvendig å holde et varmt oppal gjennom hele oppalstida.

Ungdomsfase

De fleste grønnsaksvekster har det vi kaller en ungdomsfase. En ungdomsfase er tida rett etter spiring hvor plantene ikke blir påvirket av lave temperaturer.

Du kan lese mer om ungdomsfasen på sida om stokkrenning.

Dyrkingsmedium

Det brukes mye såjord eller pluggtorv til oppal av grønnsaker. Disse dyrkingsmediene er torvbaserte. De bør være klumpfrie, inneholde mye luft og være svakt gjødslet. I tillegg bør dyrkingsmediet vi bruker, være uten skadelige organismer og ugras. Med skadelige organismer mener vi sopper og bakterier som kan gi sjukdom på plantene.

Til økologisk produksjon må alle ingredienser være godkjent til dette, og kravene til mediet er de samme som nevnt over.

Fra torv til kompost

Det er viktig at vi etter hvert finner et medium som ikke er torvbasert, men som har de samme egenskapene som torv. Vi kan tenke oss at vi må bruke mer kompostbaserte medier som holder godt på vann og er fri for ugrasfrø.

System for forkultivering

Pluggbrett

Det enkleste oppalingssystemet er å bruke pluggbrett. I pluggbretta sår vi ett og ett frø i hver celle, og vi velger brett med pluggstørrelse etter hvor lenge vi skal drive med oppal. Planter som skal stå seks uker i plugg, trenger mer plass til rotsystemet enn planter som skal stå tre uker i plugg. Vi må også tenke over at små plugger tørker raskere ut enn større plugger.

Står grønnsaksplanter for lenge i plugg, har enkelte planter lett for å utvikle rotsnurr. Rotsnurr kan føre til at røttene ikke utvikler seg normalt etter utplanting. Dersom oppalet skal foregå på golvet i et veksthus, kan pluggbretta settes på reoler slik at de kommer opp fra golvet/bakken.

Såbrett

Såbrett brukes til grønnsaksvekster vi breisår. Selleri er et godt eksempel på en grønnsaksvekst vi breisår. Frø av selleri er små og kan være av varierende kvalitet. Når frøa har spirt, prikles de over i egnet pluggbrett.

Torvblokk

Torvblokk brukes for det meste bare til salat. Torvblokker er torv som er presset sammen til små terninger. Ei utfordring med bruk av torvblokk er at røtter kan gro inn i naboen under oppalet fordi hver torvblokk ikke er skilt på samme måte som cellene på et pluggbrett.

Sålinje

For produksjon i større skala bruker vi ei sålinje når vi sår frø. Ei sålinje består av transportbånd, torvfyller, såmaskin, strøvogn for vermiculitt og vanningskammer. Såmaskinen består av en valse med små hull, der det lages et sug. Suget gjør at frøa setter seg i de små hulla. Såmaskinen kan tilpasses pluggbrettstørrelsen som skal brukes.

Når vi dyrker i småskala, er det mer vanlig å så for hånd.

Film om hvordan en småmaskin virker (0:40)

Vanning og gjødsling

Småplanter under oppal må ha både vann og næring. Under selve spireprosessen er det viktig at frørota ikke blir kvalt av for fuktig jord, men har tilgang på luft. Store dråper ved slangevanning gjør at porer kan tette seg. Bruk derfor dyser som gir små dråper i begynnelsen.

Etter hvert som plantene vokser, må de ha tilgang på mer næring enn det som allerede finnes i såjorda. Vi kan løse opp både organisk gjødsel og mineralgjødsel i vann, og begge gjødseltypene kan brukes i oppal av grønnsaksvekster.

Det kan være smart å investere i en digital bærbar ledetallsmåler. En ledetallsmåler måler konsentrasjonen av næring i vannet. På en tørr og varm dag om våren bør denne vise cirka 0,8, mens i lengre gråværsperioder med høy luftfuktighet bør den vise cirka 2,0. Det er viktig at plantene får tilstrekkelig med nitrogen, fosfor og kalium i oppalsperioden.

Herding

I veksthuset har plantene stått med gode forhold med tanke på næring, luftfuktighet, temperatur i lufta og vann i jorda. Herding innebærer å tilpasse småplantene til det klimaet de kommer ut i ved utplanting. Denne tilpasningen kan vi gjøre på flere måter:

• senke temperaturen, men ikke ned til temperaturer som skader plantene

• få ned luftfuktigheten ved å lufte godt

• holde plantene litt tørrere enn vanlig noen dager før utplanting

• redusere noe på næringstilgangen