Hopp til innhold
Bokmål
Oppgave

Utforsk skrivestilen i Lappjævel

Romanen Lappjævel handler om hvordan den samiske gutten Sammol forandrer seg når han flytter fra familien for å gå på norsk skole. Hvordan bruker forfatter Katrine Nedrejord språket for å vise leseren at lille Sammol blir dårlig behandlet av det norske samfunnet?

Denne oppgaven er del av en læringssti

Denne oppgaven er del av en læringssti. Før du gjør disse oppgavene, bør du ha gjort oppgaven "Språk, identitet og kulturmøter i Lappjævel".

Del 1: Hvem har makten?

I det første utdraget fra romanen Lappjævel er det tre : Sammol, faren til Sammol og rektor Rygh. Utdraget handler ganske mye om makt, altså – hvem har makt over hvem?

  1. Les utdraget og beskriv hvem som har mest makt og hvem som har minst makt, slik du teksten. Begrunn svaret ditt ved å vise til eksempler i teksten.

  2. Se på beskrivelsene av Sammol, faren og rektor Rygh i tabellen under. Hvordan bruker forfatteren språket til å vise hvem som har mest makt?

  3. Hvorfor tror du forfatteren har valgt å skildre Sammol, faren og rektor Rygh på denne måten?

Litt hjelp?

  1. Legg merke til at faren "ser usikker ut", "kremter" og "hvisker". Rektor Rygh "rister voldsomt i hånda" og måten han ser på Sammol på, blir skildret slik: "ser strengt", "heva øyenbryn" og "blir mørkt".

  2. Rektor Rygh hører ikke på Sammol når han sier at han heter "Sammol", ikke "Samuel". Hvorfor det, tror du? Og hvorfor retter ikke faren på rektoren når han sier navnet til sønnen feil?

Makt i Lappjævel

Beskrivelser av Sammol

Beskrivelser av faren til Sammol

Beskrivelser av rektor Rygh

  • [...] jeg skjønner ingenting av det mannen sier
  • Pappa ser usikker ut, han også.

  • Pappa noen ganger. Det virker som om han ikke hva han skal si til mannen i . Han snur seg mot meg og hvisker:
    "Dette er rektor Rygh. Han må du alltid høre på".

  • Pappa tar han i , og rektor Rygh rister og rister i den til pappa forsiktig drar den til seg igjen.
  • Rektor Rygh rister så voldsomt i handa mi, at jeg blir redd jeg skal lette fra bakken
  • "Sammol", sier jeg.

  • "Men jeg heter ikke det", svarer jeg lavt.

  • "På norsk sier de det sånn", hvisker pappa.
  • "Samuel, ja", sier rektor Rygh.
  • Jeg blir varm i panna og kinnene.


  • " 'Øh', sier jeg, og fortsetter på samisk: 'In ádde. Jeg forstår ikke.' "

  • Pappa senker stemmen mens han forklarer: "Husker du det jeg sa til deg om samisk? Du kan ikke snakke det her på skoleinternatet. Det er forbudt".

  • Men så snur rektor Rygh seg og ser strengt på meg.

  • Han stirrer på meg med heva øyenbryn. Han virker utålmodig.

  • Rektor Ryghs blikk blir mørkt. Han sier noe høyt som jeg heller ikke forstår.

Del 2: Å være utenfor og annerledes

Utdrag 2 handler om hvordan Sammol blir mobbet fordi han har samiske klær og er annerledes. Isko er lederen for mobberne og er en slem gutt, men det står ikke direkte at han er slem. I stedet kommer det fram gjennom den indirekte personskildringen, altså gjennom skildringer av hvordan han a) ser ut, b) måten han oppfører seg på og c)hva han sier (replikker).

Finn minst to beskrivelser av a) hvordan Isko ser ut b) måten han oppfører seg på og c) replikker, som viser at Isko er slem.

Del 3: Å forandre seg

I det tredje utdraget skjønner vi at Sammol har forandret seg. Han er ikke lenger bare en redd liten gutt. Men hvordan har han forandret seg?

  1. Les gjennom utdraget. Beskriv hvordan Sammol har forandret seg fra det første utdraget til dette.

  2. Finn sitater som du synes viser denne forandringen.

  3. Hvordan tolker du dette utdraget fra teksten?

Det gjelder å ikke skille seg ut. Det var det jeg gjorde feil i starten. Jeg var for mye Sammol. Nå slutter jeg med det. Nå sier jeg ikke det navnet lenger i det hele tatt. Nå må jeg være Samuel.

Del 4: Skammen

I den siste delen er Sammol sammen med faren sin for å fange inn reinsdyr. Sammol har glemt et samisk ord og . Men det står ikke direkte at han skammer seg. Finn sitater fra teksten som viser Sammols skam.

Del 5: Oppsummer

"Vis, ikke fortell" er et tips for å skrive gode historier. Det betyr at du skal vise leserne hvordan karakterene i historien har det, ikke fortelle direkte. En god forfatter skriver gjerne ikke "han er sint", men viser det ved å skildre utseendet, replikker og handlingene til en karakter.

Gå sammen i grupper og diskuter:

  1. Hvordan skriver Katrine Nedrejord for å vise at rektor Rygh har makt over faren og Sammol?

  2. Hvordan skriver hun for å vise at personer er slemme?

  3. Hvordan viser hun at Sammol går gjennom en forandring i løpet av historien?

Skrevet av Åsa Abusland.
Sist oppdatert 10.10.2024