Analyser en kampanjefilm fra Redd Barna

Denne filmen handler om overgrep. Vi anbefaler at du ser gjennom filmen på forhånd. Vær oppmerksom på at temaet kan vekke reaksjoner, spesielt hos elever med egne erfaringer.

Helt siden jeg var liten, har jeg skjønt at jeg ikke er helt som de rundt meg forventer at jeg skal være. De første årene på barneskolen lekte jeg bare med jentene. Men så – da vi ble litt eldre – fikk jeg ikke være med lenger. Jeg ble alene i skolegården. Jeg husker at de pleide å rope "jævla homo" utover fotballbanen når noen bommet på mål. Det ble brukt som skjellsord hele tida. Og de ropte det etter meg også.

Lærerne, de sa ikke noe. Det var bare sånn det var.

På ungdomsskolen ble mobbingen verre. En dag da jeg gikk opp trappa etter et friminutt, husker jeg at to fra parallellklassen dro av meg buksa. De ville sjekke om jeg var gutt eller jente. Alle så det.

Jeg ville bare være usynlig.

En dag tok læreren meg til side. Hun sa at hun ville hjelpe meg. "Åh, endelig ser noen meg", tenkte jeg. "Du bør kle deg annerledes", sa hun. "Hvis du ikke skiller deg ut, kommer de ikke til å ta deg."

Sommeren etter møtte jeg en på nettet. Han var litt eldre enn meg, men han likte meg. Og jeg som hadde vært utenfor, fikk meg plutselig kjæreste. Det var helt utrolig. Hver kveld den sommeren sovnet jeg i armkroken hans mens vi hørte på musikk.

Men så en natt våkner jeg av at han prøver å ta av meg klærne. Og jeg stritter i mot, men han fortsetter. Kroppen min fryser helt. Jeg ligger helt stille. Klarer bare å se på klokka på veggen.

Dagen etter lot han som ingenting. Selv om jeg kjente at det var feil, klarte jeg heller ikke å si noe.

Hva skulle jeg si?

Jeg hadde lært at et overgrep betyr at en kvinne blir utsatt for noe av en mann. Dette var jo annerledes. Så han fortsatte, og natt etter natt stirret jeg på klokka på veggen. Ble mer og mer usynlig.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at det var meg som klarte å komme ut av det, men det var han som gjorde det slutt et halvt år etterpå. Jeg fortsatte å gå inn og ut av destruktive forhold mange år etter det. Helt til jeg kom inn i et nytt miljø. Der traff jeg de vennene jeg har i dag. Og jeg kjente plutselig at det var greit å være meg på ordentlig. Jeg ble respektert, og jeg kjente at jeg kunne stole på at følelsene mine og grensene mine er verdt noe.

Og jeg ble glad i meg selv. Jeg ville ikke lenger gjemme meg.

I dag er jeg synlig. Jeg er stolt over å være meg, og jeg er skeiv. Jeg liker ordet "skeiv", for det rommer liksom ... alt.

Snart er det jeg som skal stå foran tavla og se ut over en klasse. Jeg studerer til å bli lærer, og da vet jeg hvor viktig det er å se hver enkelt elev for den hen er.

På første skoledag skal jeg spørre: "Hvem er du?, og "Hva drømmer du om?". Og jeg skal si: "Jeg heier på deg."

Dette er ikke min historie, men jeg har valgt å gi stemmen min til den fordi den forteller noe som er viktig. Visste du at barn og ungdom som er skeive, oftere blir utsatt for vold, seksuelle krenkelser og overgrep enn andre? Sånn skal det ikke være. For alle har rett til å kjenne seg trygge i sine egne liv. Ingen barn og ingen ungdommer er helt like, men alle er like mye verdt, og de fortjener å bli sett og møtt med åpenhet for den de er, og ikke den som andre vil at de skal være.

Hvis vi som er voksne, klarer å møte alle barn og unge med den samme respekten, kan vi gjøre dem trygge på at de kan være seg selv, at de kan være synlige, og at de kan si ifra.

Så vær en slik voksen. Det er min oppfordring til deg.

Derfor er jeg her.