Hva er mediemakt?

De fleste av oss har en oppfatning av hva vi mener når vi sier at noen har makt. Stortinget har makt fordi de lager lovene som gjelder i Norge. Rektor har makt fordi han eller hun kan utvise en elev som har brutt skolens regelverk. Den kuleste i gjengen har makt til å definere hva som er "in" akkurat nå.

Når vi bruker ordet makt i faglig sammenheng, må vi være tydelige på hva vi legger i begrepet.

Sosiologen Max Weber (1864–1920) definerte makt slik:

Makt betegner enhver sjanse til å gjennomføre sin vilje innenfor en sosial relasjon, også på tross av motstand, uansett hva denne sjansen beror på.

Store norske leksikon viser også til en enklere definisjon av statsviteren Robert A. Dahl (1915–2014). Ifølge ham er makt "å få noen til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort". Det kan vi oppnå gjennom å true med negative sanksjoner dersom en person ikke gjør det vi ønsker. Vi kan også få innflytelse gjennom å belønne positiv adferd.

Viljemakt

Medienes makt kommer til uttrykk på flere måter. Ei avis kan bestemme seg for å fokusere på forholdene i eldreomsorgen. Avisa lager en reportasje om en gammel og syk mann som blir sendt hjem til en kald leilighet uten tilsyn. Samtidig skriver redaktøren en leder om mangel på sykehjemsplasser. Hensikten er da å sette saken på den politiske dagsordenen. Resultatet kan bli at politikerne vedtar å bygge et nytt sykehjem. En slik maktutøvelse kalles viljemakt.

Definisjonsmakt

Mediene har også definisjonsmakt. De gir oss daglig et nyhetsbilde som ikke bare forteller hva som har skjedd, men der hendelsene også blir satt i en kontekst som hjelper oss å forstå det vi leser, ser og hører. Det ligger mye makt i denne formen for fortolking av virkeligheten.

Gjennom faktatekster og fiksjonstekster i mediene får vi dessuten tegnet opp et bilde av hvordan mennesker lever livene sine, og hvilke verdier som gjelder.

Medienes beskrivelser av mennesker som tilhører ulike kulturer og religioner, er med på å forme vårt bilde av dem, særlig dersom vi ikke har kjennskap til disse miljøene basert på egne erfaringer.

Strukturell makt

Strukturell makt er maktutøvelse som baserer seg på grunnleggende strukturer i samfunnet. Eksempler er måten staten er organisert på, politiske systemer, pressesystemer, eierforhold, økonomi, lover, normer og rutiner.

NRK og TV 2 har stor makt i kraft av at de er allmennkringkastere. Allmennkringkastere har et spesielt ansvar for den opplyste samtalen i det norske demokratiet, blant annet i form av et allsidig programtilbud og bred dekning av nyheter og politisk debatt. Andre kommersielle TV-kanaler kan selv bestemme hvor stor del av sendeflaten som skal brukes til nyhetsformidling, og hvor mye tid som skal brukes til underholdning.

Distributører av medieinnhold har også stor makt. De bestemmer for eksempel hvem som skal få tilgang til innhold på nettet, som krever bredbåndtilgang. Multinasjonale teknologiselskaper, som Apple, har fått kritikk for å sensurere innholdet på sine distribusjonsplattformer.

Sosiale medier, som Facebook, Twitter og YouTube, utøver makt når de utestenger avsendere av kontroversielle budskap, slik de gjorde i forbindelse med den amerikanske valgkampen i 2020.

Engelstad, F. (2019, 20. juni). Makt. I Store norske leksikon. https://snl.no/makt