Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Tolk i helsetjenesten

Språkproblemer kan føre til misforståelser i møtet med kunder og pasienter. Bruk av tolk gir bedre helseservice og profesjonell kunde- og pasientbehandling, og visste du at helsetjenesten faktisk har plikt til å skaffe tolk for personer som ikke kan kommunisere på norsk?

Tolkeloven

Tolkeloven skal sikre forsvarlig hjelp og tjenester for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Det kan være personer som kun forstår og snakker andre språk, men også personer med nedsatt hørsel som trenger døvetolk for å forstå og gjøre seg forstått på norsk.

Loven skal også sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard. Tolketjenester skal bestilles og som regel betales av helsetjenesten. Unntaket fra dette er ved tannbehandling for voksne. Da må pasienten som regel betale selv. Pasientens rett til tolk medfører en plikt for helsepersonell til å skaffe godkjent tolk. Tolken kan enten være til stede eller fjerntolke via telefon eller skjerm. Venner og familiemedlemmer skal som hovedregel ikke brukes som tolk, og det er forbudt å bruke barn som tolk med mindre det i en akuttsituasjon ikke kan unngås.

Tenk over

Vi forbinder ofte bruk av tolk i helsetjenesten med pasienter som opprinnelig kommer fra andre land enn Norge, eller med pasienter med nedsatt hørsel. Hvordan er helsetjenesten tilrettelagt for andre språklige minoriteter, for eksempel pasienter som kun kommuniserer på samiske språk?

Pasientsikkerhet og kvalitet

Bruk av tolk gjør det enklere for helsepersonell å oppfatte pasientens symptomer korrekt. Dette gir helsepersonell en bedre forståelse av situasjonen, og det reduserer risikoen for misforståelser og feilbehandling. For pasienten blir det enklere å forstå resultater av undersøkelser og diagnoser og dermed følge behandlingen slik den er foreskrevet. Tolken kan forsikre seg om at pasienten forstår når og hvordan legemidler skal brukes, i tillegg til annen viktig informasjon. Det kan også spare helsevesenet for tid og ressurser ved å forebygge at pasienter uteblir fra konsultasjoner på grunn av misforståelser.

Brukermedvirkning og like rettigheter

Pasient- og brukerrettighetsloven slår fast at pasienter og brukere har rett til å medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Reell brukermedvirkning forutsetter at brukeren har tilstrekkelig informasjon til å kunne ta beslutninger, og da må informasjonen gis på et språk som brukeren forstår. Lik tilgang på helsehjelp er et annet prinsipp i pasient- og brukerrettighetsloven, og det som skal sikre at alle har like rettigheter til helsetjenester uavhengig av språklige ferdigheter og hvor i landet de bor.

Utfordringer til deg

  1. I hvilke situasjoner er det forsvarlig å bruke apper eller prateroboter for å oversette mellom ulike språk?

  2. Når er det nødvendig å bruke tolk for å sikre faglig forsvarlighet og pasientsikkerhet?

  3. Hvordan blir det tilrettelagt for bruk av døvetolk i helsetjenesten?

  4. Hvordan løses utfordringer knyttet til språkbarrier på praksisstedet ditt?

Kilder

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. (LOV-1999-07-02-63). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63

Tolkeloven. (2021). Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (LOV-2021-06-11-799). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2021-06-11-79

Relatert innhold

Bruk av tolk

I jobben kan du oppleve situasjoner der det blir nødvendig å bruke tolk. Kjennskap til tolkens kvalifikasjoner er da nyttig for de vurderinger du må gjøre.

Skrevet av Vigdis Haugan.
Sist oppdatert 13.01.2026