Teknologi og bærekraft

Teknologi – hva er det egentlig?

Når du hører ordet teknologi, tenker du kanskje på et eller annet elektronisk, men en spade og en hammer er også teknologi. Teknologi er konkrete redskaper som kan hjelpe oss med å gjøre noe enklere eller bedre. Kunnskapen og de aktivitetene og prosessene som ligger bak redskapet, er også en del av teknologien.

Vi kan si at sykkel er én teknologi, men delene sykkelen består av, representerer også ulike teknologier. Bremsene, girsystemet, ramma og måten det hele er satt sammen på, er alt sammen teknologi. Et annet eksempel på teknologi er glidelåsen, som gjør det enklere og bedre å holde sammen et plagg. Teknologi kan både være de konkrete tingene og kunnskapen om dem.

Er teknologiutvikling løsningen?

Vi lever i en verden som ikke er bærekraftig, og få nordmenn lever et bærekraftig liv. Skaper teknologi og teknologisk utvikling bare nye problemer, eller er teknologi også en del av løsningen som kan bidra til å gjøre livene våre mer bærekraftige?

Teknologi som en del av løsningen

Teknologi og teknologisk utvikling gjør at vi kan sykle til butikken eller fly over verdenshavene, leve lenge, spise god og fersk mat, slippe mange kroppslige plager, ha lys og varme i husene våre og ha kontakt med venner og familie på den andre siden av kloden. I 1800 var den gjennomsnittlige levealderen i verden under 30 år, mens den i dag er over 70 år (Roser, 2018). Dette har vært mulig takket være teknologisk utvikling.

• Moderne vann- og avløpssystemer der vi skiller drikkevann og kloakk, er en ganske enkel teknologi, men har stor betydning for sykdomsspredning.

• Elektrisitet og ulike elektriske apparater gir lys og varme i husene.

• Kunstgjødsel gjør at kan vi produsere mye mer mat på mindre områder.

• Antibiotika har bidratt til at et lite kutt eller lungebetennelse ikke lenger er særlig farlig.

• Kjøleteknikk gjør at mat og medisiner kan oppbevares lenger og fraktes over lengre avstander, og det bidrar til at vi kan spise variert og næringsrik mat hele året.

Teknologisk utvikling har uten tvil bidratt til å gjøre livene våre bedre og mer komfortable. Den sosiale og den økonomiske dimensjonen ved bærekraft har hatt en veldig positiv utvikling, mye på grunn av teknologi.

Teknologisk utvikling spiller også en viktig rolle når vi må skape en grønn omstilling av samfunnet. Vi klarer å omforme elvas og solas energi til elektrisk energi vi kan bruke til å varme huset eller lade bilen. Kunstig intelligens bidrar allerede til at kreftsvulster oppdages tidligere (Helse Bergen). KI gjør også kartlegging av nedbygd natur mer effektiv (Syverhuset & Setsaas, 2025). Sannsynligvis kan KI bidra til å løse flere bærekraftsutfordringer framover.

Teknologiens bakside

Teknologiutvikling gjør ting mer effektivt og tryggere. Samtidig fører nye teknologier ofte med seg nye utfordringer. Bilen er et godt eksempel.

Først hadde vi hest og kjerre, og i bygatene var hestemøkk et vanlig syn. Fossilbiler løste hestemøkkproblemet, men nå fikk vi luftforurensning og klimagassutslipp i stedet. Elbiler løste disse utfordringene, men elbiler er heller ikke uproblematiske. Mange råstoff og mineraler som brukes i elbiler, utvinnes under uverdige og farlige forhold for arbeiderne. Innføringen av elbiler i Norge bidrar også til at vi fortsetter å kjøre privatbil framfor å reise kollektivt, noe som ville vært mer miljøvennlig.

Rekyleffekten (rebound-effekten)

Med teknologisk utvikling kan produkter bli mer energieffektive, skape mindre utslipp og kreve mindre ressursbruk. Men ofte fører teknologisk utvikling også til økt bruk, og dermed går mye av det man sparer på nye løsninger, bort i økt bruk av teknologien og økt forbruk generelt. Dette kalles rekyleffekten (Santarius, 2012).

Utover 2000-tallet ble fossilbiler mer drivstoffeffektive. Det gjorde bilkjøring billigere, og mange valgte å kjøre mer. Dermed endte man opp med å bruke nesten like mye energi. Dette kaller vi direkte rekyleffekt fordi den samme aktiviteten, altså bilkjøring i dette tilfellet, øker når den blir mer effektiv.

Siden folk slapp å bruke like mye penger på drivstoff, fikk de bedre råd og kunne ta fly oftere. Når energieffektivisering på ett område fører til mer energibruk på andre områder, kaller vi det indirekte rekyleffekt.

Synergier eller målkonflikter?

For at teknologi skal bidra til bærekraftig utvikling, må vi skape flest mulig synergieffekter og færrest mulig målkonflikter.

Synergier eller synergieffekter er når vi gjennom samarbeid får til mer enn summen av delene. Vi kan si at ved synergieffekter blir én pluss én mer enn to. I sammenheng med bærekraft vil det si at noe som gir positiv effekt på ett område, også har positiv effekt på et annet. For eksempel bidrar appen "Too good to go" til at overskuddsmat ikke blir kastet, men at man heller kan kjøpe den billig mot slutten av dagen. Dermed kan kaféer og restauranter tjene litt ekstra penger, og matsvinnet blir redusert.

Målkonflikter ("trade-offs") er når en positiv utvikling på ett område får en negativ effekt på et annet (Randers et al., 2018). Dette kan vi se på som det motsatte av synergier. Plastemballasje rundt frukt gjør at frukten holder seg bedre. Det bidrar til å redusere matsvinn. Men plastemballasje kan også føre til plastforurensning og at mikroplast havner i naturen. Dette er et eksempel på en målkonflikt: Plastemballasje er positivt for noen bærekraftsområder, men skaper utfordringer for andre.

Test deg selv