Lokalisering og næringsliv

Hva er lokalisering?

Hvor ville du plassert butikken din hvis du skal selge biler? Eller hvor vil du få klærne sydd hvis du skal selge T-skjorter? Lokalisering handler om hvor næringslivet vil plassere butikkene, fabrikkene og kontorene sine.

Det dreier seg ofte om penger. Hvis du starter opp med et nytt klesmerke, må du gjøre mange valg knyttet til lokalisering. Er det mest lønnsomt å sy klærne i Norge, eller er det smartere å bruke billig arbeidskraft i Vietnam? Hvor finner du gode designere? Hvilket materiale skal du lage klærne av, og hvor skal du skaffe det fra? Hvor vil du selge klærne dine?

Ulike typer næringer trenger ulike lokaliseringer til ulike deler av bedriften. Noen er avhengig av bestemte råstoffer, andre trenger en bestemt type kunnskap, og atter andre trenger mye og billig arbeidskraft.

Når en bedrift bestemmer hvor de skal plassere butikker, kontorer og fabrikker, sammenlikner de og vurderer forskjellige lokaliseringsfaktorer.

Lokaliseringsfaktorer

Film: Lokaliseringsfaktorer

Filmen (lengde 6:51) forklarer hvorfor lokaliseringsfaktorer er viktige i samfunnsutviklingen, og viser eksempler på lokaliseringsfaktorer.

Hva er lokaliseringsfaktorer?

Lokaliseringsfaktorer er de tingene som avgjør hvor fabrikker, kontorer og butikker plasseres. Ulike lokaliseringsfaktorer vurderes opp imot hverandre, ofte med mål om størst mulig økonomisk gevinst.

Hvilke lokaliseringsfaktorer som er viktigst, avhenger av hvilken del av verdikjeden som skal lokaliseres. Det kan du lese mer om i artikkelen "Globale verdikjeder og multinasjonale selskaper".

Her er noen av de viktigste lokaliseringsfaktorene:

Naturressurser og klima

Tilgang på råstoff og råvarer er ofte helt essensielt. Skal du selge fisk, må du fange fisken et sted. Klimaet påvirker hvor råstoffer og råvarer er tilgjengelige eller kan produseres.

Arbeidskraft

Tilgang på arbeidskraft er selvsagt viktig. Noen bedrifter trenger arbeidskraft med en spesiell type kompetanse, mens andre bedrifter trenger først og fremst billig arbeidskraft.

Infrastruktur

Mye næringsvirksomhet er avhengig av god infrastruktur. Det dreier seg ofte om å raskt, enkelt og billig å få varene ut til markedet, eller om å få kundene til butikken eller kaféen.

Energi

Både billig energi og grønn energi er viktige lokaliseringsfaktorer. Sunndalsøra, Mo i Rana, Odda og Årdal er bygd opp rundt kraftkrevende metall- og prosessindustri. Da er tilgangen på kraft avgjørende for lokaliseringen.

Tillit og stabilitet

Noe næringsvirksomhet er avhengig av forutsigbare rammer og sikkerhet. Det er ofte tryggere å legge en fabrikk eller et kontor til et område med høy tillit og liten sjanse for kriger eller konflikter.

Nærhet til markedet

Selv om transport er billig, er nærhet til markedet der varene skal selges, fremdeles viktig for en del næringer. Det gjelder spesielt produsenter av ferskvarer som bakere, kaféer og restauranter.

Lokaliseringsfaktorer i Norge

På hvilke områder skårer Norge høyt? Hvilke lokaliseringsfaktorer kan vi friste med i en global verden?

Norge er et samfunn med høy tillit og stabile politiske forhold. Det gjør det mindre risikabelt å lokalisere deler av virksomheten i Norge. Vi har en høyt utdannet befolkning og mye kompetanse innen for eksempel energisektoren og havbruksnæringen. Vi har også rike forekomster av flere ulike typer råstoffer og råvarer og har spesielt mange energiressurser som vannkraft og olje og gass.

Du kan lese mer om hvilke naturressurser og råstoff vi har mye av i Norge, i artikkelen "Naturressurser – livsgrunnlaget vårt".

Lokalisering og bærekraft

Store multinasjonale selskaper har mye makt over verdikjedene og kan utnytte lokaliseringsfaktorer rundt omkring i verden. Hvor er det mest lønnsomt å lokalisere fabrikken, hente råstoffer, plassere kontorene og selge varene?

Denne tankegangen har ført til at norsk laks ble sendt til Kina for å fileteres og pakkes, før den ble sendt tilbake til Norge igjen for å selges i butikken (Rapp, 2011). Hvis bærekraft var hovedmålet, og ikke økonomi, hadde ikke dette skjedd.

Multinasjonale selskaper kan også utnytte svak miljølovgivning, billig arbeidskraft og dårlige rettigheter for arbeiderne forskjellige steder i verden. Det kan gå ut over den sosiale og økonomiske dimensjonen ved bærekraft. Arbeidere på klesfabrikker i Bangladesh og gruvearbeidere i Kongo kan både ha farlige arbeidsforhold og dårlige lønninger sammenliknet med vestlige klesfabrikker og gruver.

Ulike tiltak kan styrke bærekraften

Vi kan gjøre tiltak for at både klima- og miljødimensjonen, den sosiale dimensjonen og den økonomiske dimensjonen ved bærekraftig utvikling skal ivaretas bedre. Her er noen eksempler:

Åpenhetsloven

Den norske åpenhetsloven fra 2022 skal sikre at store selskaper respekterer grunnleggende menneskerettigheter og sørger for gode arbeidsforhold i hele verdikjeden. Dette bidrar til at gode arbeidsforhold blir viktigere når lokaliseringen skal bestemmes.

Miljøavgifter

CO₂-avgift og andre miljøavgifter skal gjøre det dyrere å forurense og dermed mer lønnsomt å lokalisere fabrikker på steder med god klima- og miljøhåndtering.

Krav i offentlige anbud

Det offentlige i Norge kjøper mange produkter og tjenester. Når de gjør avtaler med leverandører, kan de ha strenge krav, for eksempel til miljøpåvirkning. Dette gjør det mer attraktivt for produsenter å lokalisere de ulike leddene i verdikjeden på steder som tar miljøet på alvor.

Støtteordninger

Økonomisk støtte kan gjøre det mer attraktivt å lokalisere ulike deler av verdikjeden på steder som også bidrar til en bærekraftig utvikling.

Disse tiltakene kan på forskjellige måter bidra til at lokaliseringen ikke bare blir avgjort av økonomisk lønnsomhet, men også tar hensyn til hvor bærekraftig det er. Dessverre har en del store multinasjonale selskaper så komplekse verdikjeder at det kan være vanskelig å finne ut hvor de forskjellige råstoffene kommer fra, og hvilke forhold de er produsert under.

Mange selskaper kjøper for eksempel kobolt direkte fra raffinerier i Kina. Det meste av kobolt kommer fra DR Kongo og utvinnes ofte under kritikkverdige arbeidsforhold. Men siden kobolten blandes på raffineriet i Kina, vet man ikke nøyaktig hvor kobolten man kjøper, kommer fra. Slike komplekse og uoversiktlige verdikjeder gjør bærekraftsarbeidet vanskelig.

Test deg selv