Klimasystemet

Vær og klima

Vær er det vi opplever fra dag til dag, som temperatur, vind og nedbør. Klima er en beskrivelse av hvordan været vanligvis er i et område over lengre tid (ofte målt over minst 30 år).

Klimaet på jorda varierer fra sted til sted og påvirkes av flere faktorer. En viktig faktor er hvor på jordkloden et område ligger. Ulike steder mottar ulik mengde solstråling i løpet av året, noe som har betydning for temperaturen. Avstand til havet spiller også en rolle. Havet har stor varmekapasitet, som betyr at det varmes opp og avkjøles sakte. I tillegg påvirker høyde over havet klimaet. Jo høyere opp man kommer, desto kaldere blir det. Sammen påvirker disse faktorene temperatur-, vind- og nedbørsforhold på jorda.

Temperatur

Solinnstrålingen er sterkest i områder nær ekvator og gir høye lufttemperaturer her gjennom hele året. Lengre nord og sør på jordoverflata er det mindre solinnstråling, noe som gjør at lufttemperaturen vil være lavere i disse områdene, og det blir større forskjeller mellom årstidene. Luft- og havstrømmer utjevner noe av temperaturforskjellene på jorda ved å frakte varme fra ekvator og mot polene.

Vind

Vind oppstår når temperaturforskjeller setter lufta i bevegelse. Varm luft er lettere enn kald luft og vil dermed stige. Når oppvarmet luft stiger, blir det mindre luft ved bakken. Underskudd av luft danner et lavtrykk. Andre steder vil kald luft synke ned mot bakken og føre til overskudd av luft. Dette danner et høytrykk.

Det blir vind når lufta beveger seg fra områder med høytrykk til områder med lavtrykk. Jo større trykkforskjellene er, jo sterkere blir vinden. Vind kan oppstå lokalt et sted, men forekommer også i større skalaer med globale forskjeller i lufttrykket.

Nedbør

Vi får nedbør når luft presses oppover og avkjøles. Når varm og fuktig luft stiger og avkjøles, klarer ikke lufta å holde på vanndampen særlig lenge. Vanndampen begynner da å kondensere til små vanndråper. Når mange vanndråper samler seg, vil de danne skyer. I skyene vil vanndråpene kollidere og bli til større vanndråper, som faller ned mot jordoverflata som nedbør om de blir store nok.

Nedbør oppstår ofte i sammenheng med soloppvarming av lufta, møte mellom kald og varm luft eller at fjell presser lufta til værs.

Klimasystemet

Sola er den viktigste drivkraften i klimasystemet. Forskjeller i solinnstråling mellom ekvator og polene setter i gang ulike prosesser som bestemmer hvordan klimaet er på forskjellige steder på jordkloden.

Klimasystemet er sammensatt og består av ulike deler som påvirker hverandre: landoverflata (litosfæren), lufta (atmosfæren), hav og vann (hydrosfæren), is og snø (kryosfæren) og organisk liv (biosfæren). Små endringer i et system vil også ha innvirkning på de andre systemene.

Film: Klimasystemet

I denne animasjonsfilmen (lengde 5:11) får du en innføring i prosesser som påvirker klimaforhold på kloden vår.

Drivhuseffekten

Drivhuseffekten er en naturlig prosess der gasser i atmosfæren holder på varme og gjør at jorda ikke blir for kald. Disse gassene kalles drivhusgasser eller klimagasser.

De viktigste drivhusgassene er vanndamp (H₂O) og karbondioksid (CO₂). Andre drivhusgasser er metan (CH₄), lystgass (N₂O) og ozon (O₃).

Drivhuseffekten bidrar til levelige forhold for mennesker, dyr og planter på jorda. Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært $-18$ grader i stedet for dagens 15 grader.

Den naturlige drivhuseffekten skaper en balanse mellom innstråling og utstråling av varme på jordkloden, og hvor mye som blir holdt igjen av drivhusgassene. Vi mennesker er med på å forsterke drivhuseffekten gjennom aktiviteter som slipper ut mer drivhusgasser til atmosfæren. Økt drivhuseffekt får konsekvenser for klimaet på jorda.

Undersøk faktorer som påvirker drivhuseffekten, ved å klikke på elementer i figuren:

Global oppvarming

Global oppvarming betyr at gjennomsnittstemperaturen på jordkloden øker. Dette henger sammen med en forsterket drivhuseffekt. Når det blir for mye drivhusgasser i atmosfæren, vil disse holde igjen på mer varme. Dermed slippes det ut for lite varme, og temperaturen på jorda vil øke.

Den globale oppvarmingen vil ha innvirkning på ulike deler av klimasystemet og vil føre til endringer i klimaet på jorda. Dette vil gi store konsekvenser for mennesker og natur. For å begrense den globale temperaturøkningen er det derfor viktig å ikke slippe ut for mye drivhusgasser til atmosfæren.

Klimaet i verden

Klimaforholdene på jorda varierer som tidligere nevnt på grunn av faktorer som breddegrad, nærhet til hav og høyde over havet. Dette gjør at vi kan dele jordoverflata inn i ulike klimasoner etter temperatur og nedbør.

Sjekk hva som kjennetegner de ulike klimasonene, og hvor de befinner seg:

Klimasoner

Globalt sett kan vi dele klimaet på jordkloden inn i ulike typer. Köppens klimaklassifikasjon er den mest kjente inndeling av ulike klimasoner:

tropisk klima

finnes i områdene rundt ekvator, der solinnstrålingen er sterk gjennom hele året, noe som fører til høye temperaturer og mye nedbør

subtropisk klima

høytrykksområde nord og sør for den tropiske sonen (cirka 30 grader nord og sør for ekvator) med tørt og mer stabilt klima med relativt høye temperaturer og lite nedbør

varmtemperert klima

varierende klima etter beliggenhet (kyst/innland), som kan gi nedbør gjennom hele året eller lengre perioder med tørke

kaldtemperert klima

for det meste på den nordlige halvkule, områder med nedbør gjennom hele året og tydelige årstider, kalde vintre og varme sommere

arktisk klima

kaldt klima i områdene lengst nord og sør på jordkloden, med innlandsiser og isbreer (høyde over havet kan også føre til at andre områder på jordkloden har et arktisk klima)

Klimasoner i endring

Global oppvarming fører til endringer i klimaet i ulike deler av verden, og derfor flytter klimasonene på seg. Økte temperaturer og endring i gjennomsnittlige nedbørsmønstre vil kunne ha konsekvenser for både natur og mennesker. Hvor tror du de største endringene vil skje i verden?

Klimaet i Norge

Klimaet i Norge er mildere sammenliknet med andre områder som befinner seg på samme breddegrad. Hovedårsaken til dette er en kombinasjon av varme havstrømmer (Golfstrømmen) og vindsystemer som frakter varme nordover langs kysten vår.

Norge er et langstrakt land med store forskjeller i vær- og klimaforhold. Langs kysten finner vi områder med varmtemperert klima, mye nedbør og relativt milde vintre. I deler av innlandet er klimaet mer kaldtemperert med mindre nedbør og tydelige forskjeller mellom sommer og vinter. Lengre nord og i høyfjellet kan vi finne områder med arktisk klima. Ellers vil topografi og geografiske forhold med dype fjorder, tydelige daler og fjellområder gjøre at klimaet i Norge kan variere lokalt fra sted til sted.

I kartet nedenfor kan vi se at noen områder i Norge har endret hvilken klimasone de befinner seg i, fra 1961–1990 til 1991–2020. Hvilke endringer har skjedd?

Test deg selv