Feromoner som lokker og skremmer
Feromoner (ektohormoner) er organiske molekyler som dyr skiller ut til omgivelsene. Feromoner finnes i urin, svette og andre kroppsvæsker, men skilles også ut fra spesielle kjertler hos mange dyr. Feromonene virker på andre individer av samme art. Disse duftstoffene kan spres over store avstander og er effektive selv når de er svært fortynnet.
1) Den første mauren finner en matkilde (F) ved å bruke en sti (a). Så kommer den tilbake til maurtua (N) og legger en feromonsti. 2) Maurene følger en av de fire mulige stiene, men forsterkningen av stien gjør den korteste stien mer attraktiv. 3) Maurene følger den korteste stien, feromonsporet, inntil de lengste fordamper. Bilde: Nojhan / CC BY-SA 4.0
Feromonene virker direkte på mottakerens nervesystem, ofte på spesifikke reseptorer. Det gir en umiddelbar reaksjon selv om mottakeren ikke oppfatter lukten og signalet bevisst.
En maurkoloni kan for eksempel bruke feromoner til å markere den beste ruta til en matkilde, slik illustrasjonen viser.
Disse stoffene spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom individer i ei dyregruppe, spesielt når det gjelder kommunikasjon som har med kjønn å gjøre.
Uten feromonene ville elgokser hatt vanskelig for å finne paringsklare elgkuer.
Hannhunder kommer iblant langveisfra for å oppsøke tisper med løpetid.
Bjørn, ulv, gaupe og hjort er eksempler på territorielle dyr som forsvarer reviret sitt ved å avsette duftmerker for å skremme vekk rivaler.
Hos sosiale insekter som veps, bier, maur og termitter spiller feromoner en fundamental rolle i det sosiale hierarkiet mellom dronning, droner, arbeidere og forsvarsindivider.
Insekthanner er ofte utstyrt med velutviklede fjærantenner som har mange tusen sansehår med luktereseptorer. Hensikten med dem er å kjenne igjen de feromonene en hunn sender ut.
Evolusjonsmessig tilpasning
Flueblomsten utnytter feromoner til egen fordel, og det skjer på en finurlig måte. Flueblomsten er en orkidé, men har ingen nektar som den kan friste pollinerende arter med. I stedet etterligner den utseendet og feromonene til hunn-gravevepsen. Siden hannvepsene klekkes før hunnene, vil duften fra blomsten lokke til seg paringslystne hanner, som dermed pollinerer ivrig inntil hunnene med den perfekte duften klekkes.
Finn ut
Mennesker skiller også ut feromoner. Kan du komme på eller finne opplysninger om situasjoner der dette har betydning?
Feromonene til enkelte insekter har blitt utnyttet til å stoppe insektangrep. Kan du finne eksempler på dette?
Atferdsbiologi. (2021, 20. oktober). I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/a/atferdsbiologi.html
Endokrinologi. (2020, 7. mai). I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/endokrinologi.html
Hauge, A. (2021, 30. november). Feromon. I Store medisinske leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://sml.snl.no/feromon
Winther, F. Ø. (2021, 5. mai). Luktesans. I Store medisinske leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://snl.no/luktesans