Hopp til innhold
Fagartikkel

Syntetiske hormoner og hormonhermere

Noen trenger medisiner med tilskudd av livsviktige hormoner. Andre bruker hormontilskudd for å forbedre kropp og utseende. Dessverre kan vi uten å være klar over det få i oss hormonhermere fra miljøet, gjennom mat eller gjennom kosmetikk. Hvordan virker disse hormonene på helsa vår?

Hormoner som medisin

Hvis en hormonproduserende kjertel svikter, slik at hormonbalansen i kroppen blir forstyrret, kan tilførsel av hormoner gjennom medisiner rette opp ubalansen. I slike tilfeller kan syntetiske hormoner (kunstig framstilte hormoner) erstatte virkningen av de naturlige hormonene.

Eksempler

  • Ved diabetes er det de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen som svikter.

  • Hvis svikter (Addisons sykdom), må hormonene og erstattes av medisiner.

  • Veksthormon og kjønnshormoner kan brukes til å påvirke ulike former for avvikende lengdevekst.

  • P-piller er et prevensjonsmiddel som inneholder østrogenlignende og progesteronlignende hormoner. Pillene hemmer eggløsningen, gjør livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller og gjør livmoren mindre mottakelig for et befruktet egg.

Kroppsfiksering og bruk av hormoner

Når kropp og utseende får stor oppmerksomhet, faller noen for fristelsen til å ta snarveier til idealkroppen. De som reklamerer for preparater med kunstige hormoner, lover mye. Dessverre er det ikke alle som kjenner til bivirkningene.

Barbie-dop

Et eksempel er melanotan (”Barbie-dop”) – et syntetisk hormon som sprøytes inn i kroppen, og som gjør deg brun og slank. Hormonet kan dessuten gi økt sexlyst. Det beslaglegges stadig flere ulovlig importerte postpakker med melanotan, og mottakerne er både unge menn og unge kvinner. Varene bestilles stort sett på nettsider som ofte framstår som norske, men varene kommer fra hele verden med ukjent innhold, produsent og avsender.

Fagfolk advarer sterkt mot injeksjoner av melanotan, som rett og slett er farlig. Det kan gi bivirkninger som alvorlige infeksjoner og blodforgiftning. Vi kjenner ikke langtidseffekten av dette, men kreftrisikoen øker i pigmentceller som blir overstimulert, og noen har i ettertid fått en grålig tone i huden.

Apetamin og "timeglassfigur" med bivirkninger

På TikTok og hos flere influensere blir det reklamert for Apetamin (sirupsdrikk eller piller), som lover unge jenter den ideelle timeglassfiguren. Middelet inneholder et antihistamin som fører til at man legger på seg, men det er ikke mulig å bestemme hvor de ekstra kiloene skal legge seg. Eksperter advarer på det sterkeste mot dette stoffet, som i verste fall kan være dødelig. Bivirkninger kan være trøtthet, uklart syn, kvalme, forstoppelse og leverskade.

Doping for å bli smartere

Dette blir prøvd ut i en av episodene i serien Innafor.

Emma prøver "trend-dopet" Modafinil. Ifølge reklamen skal det gjøre henne smartere og mer skjerpet, og det skal være praktisk talt bivirkningsfritt. Ved utenlandske prestisjeuniversiteter har bruken av såkalt smart-dop eksplodert, og Norge kommer etter. Går vi mot ei framtid hvor man må dope seg for å bli smartest? Hva med langtidseffektene?

Anabole steroider

Anabole steroider er kunstige varianter av kjønnshormonet testosteron. De har vært forbudt i idretten siden 1975, men blir fortsatt brukt som dopingmiddel (mest i den uorganiserte idretten).

Anabole steroider i kombinasjon med styrketrening gir økt proteinsyntese, slik at blant annet muskelmassen og muskelstyrken øker. Siden dette kan bedre prestasjonene betydelig i kraftidretter, kan det være en fristende snarvei for de som ikke frykter alvorlige fysiske og psykiske bivirkninger.

Brukerne opplever avhengighet fordi de ikke lenger produserer testosteron selv, og toleranse ved at de trenger stadig større doser for å få effekt.

Kjente bivirkninger av anabole steroider
  • hjerteinfarkt og hjerneslag

  • leverskader

  • endret kjønnskarakter og seksualfunksjon

  • overrivningsskader i muskel- og seneapparatet

  • salt- og væskeopphopning

  • hårtap

  • kviser

  • aggressiv og voldelig adferd

  • depresjon

I denne podkasten om anabole steroider fra NRK Skole kan du høre om erfaringer fra "Bolebyen Arendal". Fra ca. 14 minutter ut i podkasten forteller en tidligere bruker av anabole steroider hva han brukte, og om virkningen da og nå. (25:00)

Veksthormon som doping

Vårt naturlige veksthormon regulerer lengdevekst og forbrenning. Som dopingmiddel blir det brukt for å øke muskelmasse og forbrenning, men det gir alvorlige bivirkninger som vekst av hjerte og indre organer, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, væskeopphopning i vev, kreftrisiko, nedsatt nervefunksjon og smerter.

Doping med stimulerende hormoner

Når nivåene av stresshormonene adrenalin og noradrenalin øker, vil puls, åndedrett, blodtrykk og energiproduksjon øke, og man føler seg skjerpet. Bivirkningene ved misbruk av stimulerende hormoner er alvorlige: aggressiv og voldelig atferd, økt risiko for hjerte- og hjerneslag, nyresvikt, forvirring, nervøsitet og psykoser.

Hormonhermere skader helse, fruktbarhet og miljø

Siden ga ut boken Silent Spring i 1962, har det vært stadig mer fokus på miljøgifter som forstyrrer hormonbalansen hos levende organismer, skader fertilitet og forstyrrer kretsløp i naturen.

Hormonhermere er kjemiske stoffer som har utilsiktet effekt på hormonbalansen hos mennesker og dyr. De kalles hormonhermere fordi noen av disse stoffene har en effekt som minner om naturlige hormoner. Hormonforstyrrende stoffer finnes i ulike produkter og som forurensning i mat, luft og vann.

Eksempler på produkter som kan inneholde hormonhermere: maling, plast, tekstiler, leker, rengjøringsmidler, kosmetikk, sjampo, prevensjonsmidler, medisiner og plantevernmidler.

Tenk gjennom

  • Hvor blir det av tilsetningsstoffene når vi dusjer av oss sminke og hudkrem, og når vi vasker en malerpensel?

  • Hva skjer med hormonrestene som er igjen på et brukt når vi kaster det?

Kjente hormonhermere blir forbudt

Mange kjemikalier har blitt utviklet for å lette hverdagen vår eller gi produkter bedre egenskaper. Dessverre har det vist seg at noen av disse kjemikaliene inneholder hormonhermere.

Mange tilsetningsstoffer har blitt forbudt etter hvert som de skadelige effektene har blitt dokumentert. De finnes imidlertid fortsatt i miljøet og inngår i kretsløp hvor de kan hope seg opp i næringskjedene.
Forurensningsmyndighetene jobber internasjonalt for å redusere bruk, utslipp og eventuelle negative effekter. Noen stoffer blir forbudt eller strengt regulert fordi de er hormonforstyrrende for enten mennesker eller miljø, eller begge deler.

Eksempler på hormonhermere
Bromerte flammehemmere
(BFH) har en nyttig brannhemmende effekt på tekstiler og andre stoffer, men hvis vi får dem inn i kroppen, kan de føre til leversvikt og påvirke nervesystemet og reproduksjonsevnen.
Ftalater
brukes hovedsakelig til mykgjøring av plast, men mange ftalater er nå forbudt eller fases ut. Det er fordi de kan skade fostre og forplantningsevnen, at de er miljøskadelige, og at de som støv kan framkalle astma og allergi.
Parabener
brukes som konserveringsmidler i kosmetikk, mat og medisiner fordi de er lite allergiframkallende sammenlignet med andre midler som brukes for å hindre bakterie- og soppvekst. På grunn av den hormonhermende effekten er noen parabener forbudt, mens andre kan brukes i svært begrensede mengder.
PCB
(polyklorerte bifenyler) har også en dokumentert hormonforstyrrende effekt. PCB er forbudt, men kan fortsatt lekke ut fra gamle produkter og hoper seg opp i næringskjedene. Det innebærer at rovdyr og mennesker, som står øverst i næringskjeden, er mest utsatt. Det er funnet høye konsentrasjoner av PCB i leveren på isbjørner fra Svalbard.

Virkning på dyr, mennesker og miljø

Det vanligste er stoffer som imiterer kvinnelige kjønnshormoner (østrogener). De kan skade reproduksjonsevnen ved å forstyrre de naturlige hormonene i fostre og unge individer hos både dyr og mennesker. Østrogenlignende forbindelser kan også gi redusert sædkvalitet, økning av bryst- og testikkelkreft samt økt forekomst av misdannelser i kjønnsorganene.

Det er også mistanke om at mer allergi, for tidlig pubertet, fedme og diabetes 2, endringer i stoffskiftet og i utviklingen av nervesystemet kan skyldes miljøgifter som forstyrrer hormonbalansen.

Hør podkast fra NRK skole om hva som skjer med naturen når den påvirkes av hormoner og hormonhermere. (24:59)

Sammendrag av podkast om hormonhermere

Hva skjer med naturen når den påvirkes av hormoner og hormonhermere?

Det er funnet rester av østrogen fra p-piller i vassdrag. Et av resultatene er at fisk feminiseres. Det vil si at hannfisk utvikler eggledere og blant annet mister interessen for hunnfisk. Her hører du hvilke konsekvenser dette får for naturens utvikling.

Tenk gjennom

  • Hva kan du selv gjøre for å unngå å få i deg hormonhermere?

  • Er det mulig å finne ut om det er hormonhermere i et produkt, ved å lese innholdsfortegnelsen?

  • Kan du finne hormonhermere i kosmetikk, kremer eller andre produkter du har hjemme, ved å skanne strekkoden med den danske appen Hormonsjekk?

Kilder

Drange, M. (2021, 18. mai). Anabole steroider (doping). I Store medisinske leksikon. Hentet 19. januar 2022 fra https://sml.snl.no/anabole_steroider_-_doping

Drange, M. (2020, 30. oktober). Doping – bivirkninger. I Store medisinske leksikon. Hentet 19. januar 2022 fra https://sml.snl.no/doping_-_bivirkninger

Johansen, M. S. (2018, 8. juni) Det er farlig – vi vet ikke hvor stoffet kommer fra. TV2 Nyheter. Hentet 19. januar 2022 fra https://www.tv2.no/a/9898607/

Miljødirektoratet. (2021, 2. juli). Om hormonforstyrrende stoffer. Miljøstatus. Hentet 19. januar 2022 fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/hormonforstyrrende-stoffer/

Miljødirektoratet. (2021, 5. februar). PCB-nivået synker, men er fortsatt høyt noen steder. Miljøstatus. Hentet 19. januar 2022 fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/polyklorerte-bifenyler-pcb/

Nilsen, H. S. (2010, 31. mai). Risiko for alvorlige bivirkninger ved bruk av melanotan ("barbiedop"). RELIS – produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell. Hentet 19. januar 2022 fra https://relis.no/Bivirkninger/Nytt_om_bivirkninger/2010/Risiko_for_alvorlige_bivirkninger_ved_bruk_av_melanotan

Spillum, B. J. (2019, 23. oktober). Hormonhermere. I Store norske leksikon. Hentet 19. januar 2022 fra https://sml.snl.no/hormonhermere

Wold, L. M. H. (2021, 3. juni). Advarer mot livsfarlig skjønnhetsdop: – Dødelig. TV2 Nyheter. Hentet 19. januar 2022 fra https://www.tv2.no/a/14027694/

Relatert innhold

Fagstoff
PCB – e-forelesning

Denne e-forelesningen handler om oppbygningen og bruken av PCB og hvilke konsekvenser bruken har for mennesker og miljø.

Skrevet av Kristin Bøhle.
Sist faglig oppdatert 12.01.2022