Dine hormoner - Biologi 1 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Dine hormoner

Kroppen vår produserer en mengde hormoner som på hver sin måte bidrar til å skape balanse (homeostase) i kroppen. Det er ikke meningen at du skal kunne alle disse hormonene og vite hvordan de virker, men det kan likevel være interessant å se denne oversikten.

Hormonproduksjonen

Den overordnede endokrine kjertelen, hypothalamus, produserer flere typer hormoner. Noen av disse er nevrohormoner som lagres i hypofysens baklapp. Andre hormoner fra hypothalamus setter i gang produksjon av hormoner i hypofysens forlapp.

Denne figuren har du kanskje sett på andre sider, men her kan du se hvilke hormoner som skilles ut, og hva de virker på.

Hypofysens baklapp består av nervevev og fungerer som en lagringsplass for hormonene og , som produseres i hypothalamus. ADH påvirker nyrene slik at vi skiller ut mindre vann. Oksytocin sørger blant annet for at melkekjertlene skiller ut melk, og at livmoren trekker seg sammen ved fødsler. I tillegg skilles det ut ved orgasme.

Forlappen består av endokrine celler som produserer og slipper ut hormonene , ACTH, , , og veksthormoner (GH – growth hormone). De fire første styrer hormonproduksjonen i henholdsvis skjoldbruskkjertelen, binyrebarken og kjønnsorganene.

Tabell med korte beskrivelser av hormoner for deg som ønsker en oversikt med flere detaljer

Hormon

Skilt ut fra

Målområde

Virkning


ADH – antidiuretisk hormon


dannes i hypothalamus, skilles ut fra hypofysen


nyrer,
hjerte,
lever

gir mer konsentrert urin ved å øke oppsugingen av vann i nyrene

skilles ut når hypothalamus registrerer økt saltkonsentrasjon i blodet


oksytocin


dannes i hypothalamus, skilles ut fra hypofysen


livmor,
melkekjertler

får musklene i livmoren til å trekke seg sammen og stimulerer brystene til å skille ut melk

skilles ut ved blant annet fødsel, amming og orgasme


veksthormon


hypofysen


de fleste organer, spesielt i knokler

finnes i flere varianter

størst utskillelse i puberteten og hos unge voksne

virker på de fleste organer og vev, spesielt på vekstsonene i knoklene


prolaktin


hypofysen


bryster

stimulerer vekst og modning av melkeproduserende kjertler i brystene hos kvinner

påvirker også produksjonen av innhold i melken


LH – luteiniserende hormon


hypofysen


eggstokker
testikler

(hos kvinner:) stimulerer til eggløsning og får det gule legemet til å skille ut progesteron

(hos menn:) stimulerer produksjonen av testosteron

FSH – follikkel-stimulerende hormon


hypofysen


eggstokker
testikler


gir modning av eggceller og sædceller

ACTH – kortikotropin (adrenokortiko-tropt hormon)


hypofysen


binyrebarken

stimulerer vekst og utskillelse av steroider fra binyrebarken – spesielt glukokortikoider som kortisol, men også mineralkortikoider og forstadier til kjønnshormoner

kortisol (hydrokortison)

binyrebarken

celler, muskler, immunforsvar

steroid som bidrar i kroppens stressrespons

påvirker immunforsvar, proteinsyntese og cellenes opptak av glukose

framkaller "kjemp eller flykt"-respons, blant annet ved å gi økt energi i musklene

adrenalin og noradrenalin

binyremargen og sympatiske nerveender

hjerte,
blodårer,
celler

stresshormon som reguleres av impulser fra det sympatiske (ikke-viljestyrte) nervesystemet

gir økt energi og styrke, og klargjør dermed kroppen til kamp: økt hjertefrekvens, økt blodtrykk og prioritering av blodforsyningen til hjerte og muskler, mens resten nedprioriteres

Binyrebarken

Hormonene fra binyrebarken kalles kortikosteroider. De har fått navnet sitt fra produksjonsstedet (cortex, "bark") og den kjemiske grunnstrukturen .

Utskillelsen styres av fra hypofysens forlapp. I binyrebarken produseres det mange livsviktige hormoner.

Steroider fra binyrebarken
  • mineralkortikoider, som blant annet regulerer natriumbalansen

  • glukokortikoider, som virker på omsetningen av karbohydrater, salter, fett og proteiner i kroppen (kortisol), og dessuten virker betennelsesdempende (kortison blir brukt som medisin mot betennelser i ledd og muskler)

  • kjønnshormoner (små mengder testosteron, østrogen og progesteron)

Skrevet av Kristin Bøhle.
Sist faglig oppdatert 07.12.2021