Merket for berekraftig reisemål

Merkeordninga er ein konkret reiskap, i regi av Innovasjon Norge, for utvikling av eit berekraftig reiseliv. Ordninga viser at destinasjonen, over tid, prioriterer målet om auka berekraft. Det betyr ikkje at destinasjonen er 100 prosent berekraftig, men at han jobbar systematisk og målretta med forbetringar.

Kvart tredje år er det ei remerking. Då må destinasjonen vise til forbetringar som er gjorde sidan sist. På denne måten bind destinasjonen seg til å kontinuerleg jobbe med berekraftige prinsipp og til å forbetre seg og forholdet sitt til lokalsamfunnet. Merkeordninga har eit heilskapleg perspektiv på utviklinga av reisemål. Dette kan illustrerast som i modellen under:

Dette skriv Visit Norway om merkeordninga:

Merkeordningen er et verktøy for å systematisere arbeidet med bærekraft på en destinasjon. Ved å kartlegge kriterier hva gjelder miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, signaliserer destinasjonene at de er i gang med et langsiktig arbeid for økt bærekraft. Merket for Bærekraftig reisemål er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge. Merket bygger på en standard som setter tydelige krav til reisemålets evne til bærekraftig virksomhet og utvikling … Merking forutsetter at reisemålet tar vare på natur, kultur og miljø, styrker sosiale verdier og er økonomisk levedyktig.

Merket for berekraftig reisemål er ein standard med kriterium og indikatorar som må svarast på og dokumenterast.

Høyr kva dagleg leiar i visitRjukan sa då Rjukanreiselivssjefen blei godkjend av merkeordninga i mai 2021, og kor viktig dette er for den vidare utviklinga av destinasjonen:

Destinasjonane som har blitt merkte som berekraftige reisemål, er i gang med eit langsiktig arbeid for auka berekraft. Dette gjer dei ved å kartlegge kriterium for dei tre dimensjonane av berekraft (miljø, samfunn og økonomi)

• som kan gi grunnlag for å prioritere, auke medvit og skape samarbeidsplattformer

• som stiller tydelege krav til reisemålet og måler utviklinga over tid

Avgjerder om framtida må byggast på eit godt grunnlag. Reisemåla må derfor gjennom krevjande prosessar og omfattande kartlegging. I tillegg treng reisemåla kompetanseheving og auka forståing for dei positive og negative sidene ved reiselivet lokalt. Erfaringa viser at arbeidet med merket i stor grad gir ekstra motivasjon for å jobbe vidare med ei meir berekraftig utvikling av reisemålet.

Kva betyr det for ein destinasjon å få merket?

Ei slik formell sertifisering kan vere motiverande for destinasjonane. Merket blir ei form for heider for dei destinasjonane som klarer krava. Godkjende destinasjonar som blir tildelte merket, kan bruke dette i marknadsføringa av destinasjonen.

Omfanget av merkeordninga

I slutten av 2020 er heile 47 destinasjonar og over 100 kommunar med i merkeordninga. Av desse har 16 destinasjonar per 2020 fått merket for berekraftig reisemål.

Nokre av destinasjonane som i 2020 jobba for å bli merkte som eit berekraftig reisemål, var mellom anna Alta, Arendal, Bodø, Kristiansand, Narvik, Norefjell, Rjukan, Senja og Midt-Troms, Sognefjorden, Sunnhordaland, Svalbard, Valdres, Vesterålen og Voss.

Reiselivsnæringa må, som andre næringar, rette seg etter FNs berekraftsmål. Merkeordninga systematiserer arbeidet med berekraft på norske destinasjonar. Ifølge Innovasjon Norge er sertifisering av reisemål eit stadig meir aktuelt tema internasjonalt, og den norske merkeordninga er godkjend av Global Sustainable Tourism Council (GSTC). Det betyr at krava i den norske merkeordninga dekker internasjonale krav til sertifisering for destinasjonar.

Remerking

Reisemål som inngår i merkeordninga, jobbar med ein langsiktig forbetringsprosess for heile breidda i "standarden" til merket. Standarden består av over 100 kriterium som reisemålet blir målt på.

For å behalde merket over tid må forbetringar dokumenterast kvart tredje år. Merkeordninga har som føremål å bidra til berekraftige bedrifter, med berekraftige opplevingar og berekraftige løysingar lokalt.