Alle former uttrykkjer noko. Dei kan vere stemningsskapande, verke inn på sansane våre og gi oss eit inntrykk. Formuttrykket kan til dømes vere
forenkla, stilisert eller abstrakt
lett eller tungt
ope eller lukka
dynamisk eller statisk
positivt eller negativt
I stilhistoria blir du kjend med korleis formspråket har endra seg gjennom stilepokane.
Fagomgrep
Lær deg å bruke fagomgrep når du skal beskrive to- og tredimensjonal form. Klikk på fagorda i presentasjonen under for å få opp forklarande bilete og tekst. Pilane tek deg tilbake til den førre sida.
Geometrisk og organisk form
Animasjonen viser kva som kjenneteiknar hovudgruppene geometrisk og organisk form.
Geometrisk formspråk
Her er forma bygd opp av geometriske eller matematiske former som kan konstruerast med passar og linjal, til dømes sirklar og kubar.
Organisk formspråk
Forma tek utgangspunkt i det organiske. Det vil seie uregelmessige, mjuke linjer slik vi finn dei i naturen.
Konstruktivt formspråk
Forma er samansett, det ligg ein konstruksjon bak. Til dømes ei bru eller Eiffeltårnet.
Additiv og subtraktiv form
Additiv betyr å leggje til, og subtraktiv betyr å trekkje frå. Animasjonen under forklarer additiv og subtraktiv form og viser korleis vi kan bruke dette i produktdesign.
Dividert form
Dividert form vil seie å dele ei form opp i mindre delar og forskyve dei. Dette blir òg kalla divisjonsform. Formene som oppstår i mellomrommet, er like viktige som den positive forma. Animasjonen under forklarer og viser korleis vi kan bruke dividert form i logo- og produktdesign.