Ekstraservice? Det er ikke bare Shell, det!
Som heltidsarbeidende mamma var jeg som vanlig sent ute da jeg søkte opp en god bokidé i mitt lokale bibliotek på Høvik. Datteren min og jeg trengte noen freske vers som kunne framføres på Halloween-kvelden, på den noe tvilsomme, årlige godtejakten sponset av handelsstanden. I fellesskap hadde vi kommet fram til at et grøssende skjemtevers ville være en høvelig betaling for snopet.
Som sagt, så gjort. Jeg spør den hyggelige bibliotekaren vår om ikke hun kan framskaffe Barske Børnerim av en eller annen dansk forfatter. Etter en del søk oppspores den på Deichmanske i Oslo og bestilles til lokalavdelingen.
For å gjøre en lang historie kort: Boka lå ikke der da den ultrastressede mammaen stakk innom på vei hjem fra jobb. Hun gikk skuffet hjem. Men så skjer dette: Klokka fem ringer det på døra, og en blid stemme forkynner: "Jeg skal bare levere en bok!", og der står den gode bibliotekaren med Barske Børnerim – håndbåren, intet mindre! Hurra, sier jeg bare, og det bekrefter det jeg mange ganger allerede har erfart: Bibliotekarer er vennlige mennesker med svært velutviklet serviceinnstilling.
Og for å legge til en liten brannfakkel: Ikke ta fra oss dette hyggelige møtestedet – det er så å si det eneste stedet der vi ikke må ta fram lommeboka for å få hjelp eller møte andre!
Liv Alveberg
Kommentar til teksten
Formålet med dette lesarinnlegget er å gi ros til ei bestemd yrkesgruppe.
Forfattaren meiner at bibliotekarar er ei svært serviceinnstilt yrkesgruppe og bruker ei sjølvopplevd hending som døme på dette. Historia hennar blir dermed eit argument som ho underbyggjer påstanden sin med.
Ho avsluttar innlegget med ei oppmoding til lokale styresmakter om å halde fram med satsinga på eit gratis bibliotektilbod.