I videoen under får du ein rask introduksjon til korleis nettsider er bygde opp og korleis dei fungerer.
Khan Academy har mange ressursar for praktisk tilnærming til det å lage nettsider. Du må beherske litt engelsk for å få fullt utbytte av opplegget.
Vi kan ikkje berre skrive nettsider, dei må kodast for at datamaskinene skal kunne klare å lese dei og kunne vise og knyte saman informasjonen rett. Vi bruker spesielle kodespråk for å få til dette.
Koding er både markering, reglar og programmering
Hypertekst er tekstar som er sette saman av fleire tekstar eller element, altså det vi oppfattar som typisk for nettsider. Dei blir bygde opp av HTML-kodar. Dette er eit markeringsspråk, ikkje eit programmeringsspråk. Vi markerer med «taggar» og «attributtar» for å definere strukturen på nettsida og fortelje maskinene korleis elementa heng saman. Taggane har også ei semantisk tyding – dei markerer ulik type innhald.
For å lage design og funksjonalitet bruker vi stilark. Då kodar vi i CSS. Dette er i utgangspunktet berre ei liste med reglar, for eksempel for kva fargar som skal visast.
Programmering gir meir funksjonalitet. Enkel programmering blir gjerne kalla skript, og JavaScript er mykje brukt for å skape ei betre brukaroppleving når nettsida visast fram. Til meir avansert programmering kan vi bruke kodespråket PHP.
Ryddig kode
Det er viktig å lage ein kode som er ryddig og lesbar både for maskinar og menneske. Ryddig kode gjer at vi oppdagar feil, klarar å samarbeide og lagar effektive program. Dette gjeld om vi oppmarkerer (html), lagar regelsett med stilark (css), skriptar (javascript) eller driv med meir avansert programmering (php).
Programvare
Det finst mange program for å utvikle kode. I denne læringsstien skal vi forholde oss til tekstbaserte program for å ha full kontroll på kva som skjer i koden. I utgangspunktet kan ein bruke ein heilt enkel tekstbehandlar, men det er nyttig å ha linjenummerering, fargekodar og førehandsvisning for å arbeide effektivt.