På skjermen: svart kvinne i rullestol
No jobbar Sally Kamara i NRK-programmet Supernytt. I eit intervju på Dagsrevyen fortel ho om kvifor ho synest det er viktig at ei svart kvinne i rullestol blir programleiar på NRK
Ho seier Supernytt er ei nyheitssending berekna på barn mellom 8 og 12 år. Dei programleiarane vi som barn veks opp med på TV, blir førebilete vi strekkjer oss mot seinare i livet. Derfor er det viktig at programleiarane representerer mangfaldet i befolkninga. Til bladet Journalisten 12. mars 2021 seier Kamara følgjande:
– Jeg har aldri sett en som ser ut som meg på TV før, og jeg synes det er viktig at barn får muligheten til å gjenkjenne seg selv når de ser på TV. Barn er morgendagens ledere, derfor er det viktig å styrke dem intellektuelt og emosjonelt. Det å få muligheten til å være en del av Supernytt som gjør akkurat dette, er veldig gøy, sier fortsetter hun.
Reflekter saman med ein medelev
Reflekter over denne utsegna som
Christopher Pahle kjem med i ein kronikk i Dagbladet i 2018:
"[...] hvis vi kun skildrer minoriteter i kraft av deres egenskap som minoritet eller forfordelt gruppe, som annerledes fra normalen, blir annerledesheten alt vi ser [...] ."
Minoritetsgrupper er underrepresenterte i dei fleste medieredaksjonar. Det har fleire årsaker. Manglande språkkompetanse kan vere ein grunn til at nokre innvandrargrupper er underrepresenterte. Ei anna årsak kan vere at det å velje ei journalistutdanning har låg status i nokre innvandrarmiljø.
Manglande rekruttering kan òg kome av fordommar hos dei som tilset medarbeidarar. Undersøkingar viser til dømes at mange har lett for å tenkje at menneske med framandkulturell bakgrunn eller fysisk funksjonsnedsetjing er mindre intelligente enn folk flest.
Når vi berre ser kvite, funksjonsfriske menneske på TV-skjermen, blir avstanden forsterka mellom majoritetsgrupper og minoritetsgrupper i samfunnet. Ei aksjonsgruppe som kallar seg Unge Antirasister, stilte i 2020 krav til den norske mediebransjen om
å auke andelen av folk med minoritetsbakgrunn i redaksjonar gjennom rekrutteringstiltak som oppmuntrar, tilpassar og sikrar fleire journalistar med minoritetsbakgrunn.
eit godt arbeidsmiljø utan diskriminering
retningslinjer som hindrar støytande omgrep, formuleringar og vinklingar i artiklar og reportasjar
at journalistar må bli betre til å velje kjelder som representerer den faktiske demografien i området saka handlar om
at folk med minoritetsbakgrunn må få meir plass til å uttale seg som ekspertar på ulike saker, ikkje berre saker som handlar om innvandring og integrering
I dette programmet frå 2019 inviterer programleiar Noman Mubashir og kokken Stian Floe fire kjende TV-fjes med minoritetsbakgrunn heim til seg for å feire id: Nancy Herz, Jonis Josef, Kadafi Zaman og Faten Mahdi al-Hussaini. Kva meirverdi gir det at programleiaren sjølv er muslim?
Rekrutteringsprogram for fleirkulturelle journalistar
NRK er eit døme på ei mediebedrift som meiner det er viktig å rekruttere journalistar med fleirkulturell bakgrunn. Dei har eit rekrutteringsprosjekt som heiter NRK FleRe, og det blir leidd av Iram Ansari.
For Ansari handlar FleRe om å føre NRKs samfunnsideal vidare, og i 2020 sa ho følgjande til den fleirkulturelle avisa Utrop:
– Her i NRK heter det at "vi skal være til for alle". Vi ser dette som et viktig samfunnsoppdrag, å både være vaktbikkjer som utfordrer makt og samfunnsoppbyggere som styrker demokratiet. Å ha et speilbilde av befolkningen, både i mediene og representert i mediene, handler om å styrke demokratiet.
Relatert innhald
Lytt til ein samtale med programleiar Leo Ajkic om kva som driv han i arbeidet som journalist. Korleis ser han på seg sjølv som rollemodell?