Mobiljournalistikk i sosiale medium

Ein moderne mobiltelefon kan ta stillbilete og gjere lyd- og videoopptak med god kvalitet. Det er òg mogleg å utføre enkel redigering. Derfor er mobilen eit eigna verktøy for journalistar ute på oppdrag. Opptak kan overførast til redaksjonen, eller journalisten kan publisere eller sende direkte på lufta. Kunstig intelligens vil etter kvart gjere redigeringsarbeidet enklare og raskare.

Det er lettare å komme tettare på folk når opptaksutstyret ikkje vekker oppsikt. Dessutan er det raskare å bruke mobil enn tradisjonelt utstyr, sidan alt du treng, er samla i éi eining. Ved hjelp av mobiltelefonen kan du gjere research ute i felten, og det er enkelt å ha løpande kontakt med redaksjonen gjennom digitale kommunikasjonskanalar.

Sosiale medium er spesielt godt tilrettelagde for deling av tekst, bilete og lyd frå mobiltelefonar. Publiseringsformatet er tilpassa opptaksformatet på mobilen, og forventningane til teknisk standard er lågare enn det vi til dømes forventar i ei nettavis eller på fjernsyn. Mens YouTube og Facebook er tilrettelagde òg for liggande format, fungerer ståande format best på til dømes Instagram, Snapchat og TikTok.

Tal frå Norsk mediebarometer (SSB) i 2023 viser at over 60 prosent av unge vaksne finn nyheiter i "feeden" i sosiale medium. I aldersgruppa 16–19 år bruker heile 40 prosent TikTok som nyheitskjelde (Kampanje, 2023).

Unge som bruker TikTok, er vande til å sjå korte videosnuttar som flimrar forbi. For å nå fram med nyheitsjournalistikk på slike plattformer må innhaldet lagast slik at det raskt fangar merksemd og er enkelt å forstå.

Dersom du som journalist ønsker å nå flest mogleg, må nyheitsinnslaget i tillegg ha potensial til å gå viralt. Det betyr at dei som ser innslaget ditt, blir "trigga" til å dele og kommentere det du har publisert.