Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Fagstoff
Lyd

Das Schulsystem in Deutschland

Bli kjent med skulesystemet i Tyskland! Kva har det norske og tyske skulesystemet til felles, og kva er ulikt?

Tekstalternativ til grafikk om det tyske skulesystemet

Grafikken viser ei oversikt over skulesystemet i Tyskland. Det finst fleire delvis parallelle skuletypar.

Grundschule

  • årstrinn 1 til 4

  • elevalder 6 til 9 år

  • felles for alle

Hauptschule

  • årstrinn 5 til 9 eller 5 til 10

  • elevalder 10 til 14 år eller 10 til 15 år

  • eitt av fleire alternativ

Realschule

  • årstrinn 5 til 10

  • elevalder 10 til 15 år

  • eitt av fleire alternativ

Gesamtschule

  • årstrinn 5 til 9 eller 5 til 10 eller 5 til 13

  • elevalder 10 til 14 år eller 10 til 15 år eller 10 til 19 år

  • eitt av fleire alternativ

Gymnasium

  • årstrinn 5 til 13

  • elevalder 10 til 18 eller 19 år

  • eitt av fleire alternativ

Berufsschule

  • årstrinn 11 til 13

  • elevalder 16 til 18 eller 19 år

  • eitt av fleire alternativ

Fachhochschule

  • etter vidaregåande opplæring

Universität

  • etter vidaregåande opplæring

Lerntipp

Vor dem Lesen

Jobb i par. Skaff dykk oversikt over det tyske skulesystemet før de les teksten.

  1. Sjå på illustrasjonen over, og forklar for kvarandre på norsk kva han fortel om det tyske skulesystemet.

  2. Forstår de alt, eller er det noko som er uklart? Noter det de er usikre på. Kanskje de finn svaret i teksten?

  3. Lytt til glosene i boksen "Vokabeln", og gjenta orda høgt.

Text lesen und verstehen

  1. Lytt til teksten i samla klasse. Les mens de lyttar. Finn ut:

    • Kva for nokre ulike skuleslag finst det i Tyskland?

    • Kva for eit tysk skuleslag svarer til den norske

      • barneskulen

      • ungdomsskulen

      • vidaregåande skulen

  2. Les teksten på eiga hand. Bruk forklaringane for å få med dykk mest mogleg.

  3. Forstår de innhaldet? Svar på spørsmåla under teksten.

Nach dem Lesen: Kontrolle

  1. Les den norske teksten og sjekk om svara dykkar er rette. Rett opp eventuelle feil eller manglar.

  2. Felles i klassen: Læraren speler av teksten del for del (ved hjelp av lydknappane). Elevane gjenfortel på norsk kva kvar del handlar om – utan å sjå på teksten!

Das deutsche Schulsystem

0:00
-0:00
Lyd: Radio Metro / CC BY-SA 4.0

Welche Unterschiede zwischen dem Schulsystem in Deutschland und dem Schulsystem in Norwegen?

Verschiedene Schulsysteme

In Norwegen ist das Schulsystem im Land gleich. In Deutschland sind die 16 Bundesländer für . gibt es Schultypen, verschiedene Lehrpläne und verschiedene zu einem . Es gibt aber auch .

Die Grundschule

Ab sechs Jahren gehen Kinder in Deutschland in die . In den meisten Bundesländern die Grundschule vier Jahre, in einigen auch sechs. der Grundschule wählen die Eltern eine . Starke Schüler besuchen oft das Gymnasium.

Auch in Norwegen die Kinder mit sechs Jahren in der Schule an. Sie gehen aber zehn Jahre lang in eine Schule – sieben Jahre in die , drei Jahre in die .

Die Hauptschule

Die geht bis Klasse 9. Am Ende machen die Schüler den und können weiter zur Schule gehen. Sie können aber auch eine beginnen. Dann besuchen sie die und arbeiten als Lehrling in einem . So lernen sie einen Elektriker oder Bäcker.

Die Realschule

Nach der Grundschule kann man auch auf eine gehen. Sie ein Jahr länger als die Hauptschule. Die Schüler machen hier den . Danach können sie zum Beispiel eine zum Fachinformatiker oder Krankenpfleger . Sie können aber auch .

Das Gymnasium

Das geht bis Klasse 12 oder 13. Am Ende machen die Schüler das . Diesen Abschluss man, studieren. in Norwegen sind die schriftlichen nicht , sondern variieren von Bundesland zu Bundesland.

Die Gesamtschule

Eine Alternative zur in Hauptschule, Realschule und Gymnasium ist die . Das ist eine Schule für alle, die norwegische Schule. Hier können die Schüler den Hauptschulabschluss, den Realschulabschluss odar das machen.

Abiturfeier

Nach den feiert man natürlich – mit , und Partys. Viele reisen auch mit Freunden ins Ausland. In Norwegen feiert man den Schulabschluss in den Monaten vor den Prüfungen. Seltsam, oder?

Die Fachhochschule und die Universität

Mit dem Abitur kann man an einer Universität oder studieren. Ein Bachelorstudium sechs bis acht Semester, ein Master zwei bis vier Semester. In Norwegen ist das . Hier studiert man sechs Semester für einen Bachelor und vier Semester für einen Master.

Das Notensystem

In Deutschland ist die beste eine , die eine . man schlechte Noten , . Das bedeutet, man muss eine Klasse . In Norwegen gibt es kein Sitzenbleiben. Auch das Notensystem ist in Norwegen in Deutschland: Hier ist sechs die beste Note und eins die schlechteste.

Nokre Fun Facts

  • Ordet Abitur kjem frå latin abiturus (med trykk på tu) og betyr "(den som er) i ferd med å gå bort frå ein plass". Abitur-eksamen er altså det same som avgangseksamen.

  • I Sveits og Liechtenstein kallar dei Abitur for Maturität, i Austerrike for Matura. Også desse orda kjem frå latin: Maturus (også med trykk på tu) betyr "moden". Her: moden nok til å studere.

  • I ein del tilfelle er det mogleg å studere utan Abitur også i Tyskland, for eksempel om ein har fullført yrkesutdanning og nokre års arbeidserfaring.

Vokabeln

das Schulsystem, -e
skulesystem
der Unterschied, -e
forskjell
verschieden (verschiedene)
ulik (ulike)
gleich
lik
das Bundesland, die Bundesländer
delstat
die Bildung, -en (die Ausbildung)
(ut)danning
der Schultyp, -en
skuleslag, skuletype
der Schulabschluss, die Schulabschlüsse
fullført skuleløp, vitnemål
die Gemeinsamkeit, -en
likskapstrekk, fellestrekk
die Grundschule, -n
barneskule (svarer til småskuletrinnet 1–4)
dauern
å vare
anfangen
å begynne
das Gymnasium, die Gymnasien
vidaregåande skule med studieførebuande utdanningsprogram
das Abitur
avsluttande eksamen på studieførebuande
die Prüfung, -en
prøve (her: eksamen)
brauchen
å trenge
die Gesamtschule, -n
kombinert skule med alle typar utdanningsløp for elevar i alderen 6–19 år
die Universität
universitet
die Fachhochschule
høgskule (tilbyr høgare yrkesretta utdanning)
die Einteilung, -en
inndeling
der Abiturient, -en / die Abiturientin, -nen
avgangselev på studieførebuande, "russ"
ähnlich wie
på liknande vis som
die Note, -n
karakter
schlecht
dårleg
wiederholen
her: å gå om igjen (eg. å gjenta)
anders als
annleis enn

Text auf Norwegisch

Det tyske skulesystemet

Kva forskjellar finst det mellom skulesystemet i Tyskland og skulesystemet i Noreg?

Ulike skulesystem

I Noreg er skulesystemet likt over heile landet. I Tyskland er dei 16 delstatane ansvarlege for utdanning. Derfor finst det ulike typar skular, ulike læreplanar og ulike vegar mot eit avsluttande vitnemål. Men det finst òg likskapar.

Grunnskulen

Frå seksårsalderen går barn i Tyskland i grunnskulen. I dei fleste delstatane tar grunnskulen fire år, i nokre også seks år. Etter grunnskulen vel foreldra skuletypen barnet skal halde fram på. Sterke elevar besøker ofte eit "Gymnasium" (ein skuletype som ein kan velje frå 5. trinn, og som gir studiekompetanse).

Også i Noreg begynner barna på skulen når dei er seks år gamle. Men dei går på ein felles skule i ti år – først sju år på barneskulen, så tre år på ungdomsskulen.

Hauptschule

Hauptschule (femårig skule etter grunnskulen) går vanlegvis til og med niande klasse. Til slutt tar elevane "Hauptschulabschluss" (fullført og bestått 5-årig skule etter grunnskulen) og kan halde fram med å gå på skulen. Men dei kan òg begynne på ei yrkesutdanning. Då går dei på yrkesskulen (ein eller to dagar i veka) og jobbar elles som lærling i ei bedrift. På den måten lærer dei eit handverksyrke, til dømes elektrikar- eller bakaryrket.

Realschule

Etter grunnskulen kan ein òg gå på Realschule (seksårig skule etter grunnskulen). Denne skuletypen varer eitt år lenger enn Hauptschule. Her tar elevane "Realschulabschluss" (fullført og bestått 6-årig skule etter grunnskulen). Etterpå kan dei til dømes utdanne seg til IT-fagarbeidar eller sjukepleiar. Men dei kan òg halde fram med å gå på skulen.

"Gymnasium"

Gymnasium (vidaregåande skule, studiespesialisering) går til 12. eller 13. trinn. Siste året tar elevane "Abitur" (avsluttande eksamen på studiespesialiserande). Abitur treng ein for å studere. I motsetning til Noreg er dei skriftlege avgangsprøvene ikkje sentralgitte, men varierer frå delstat til delstat.

Fellesskulen

Eit alternativ til den tradisjonelle inndelinga i Hauptschule, Realschule og Gymnasium er "Gesamtschule" (fellesskulen). Dette er ein skule for alle, til liks med den norske skulen. Her kan elevane ta Hauptschulabschluss, Realschulabschluss eller Abitur.

Russefeiring

Etter Abitur feirar ein sjølvsagt – med skøyarstrek, russeball og festar. Mange avgangselevar reiser òg til utlandet med venner. I Noreg feirar ein avslutta vidaregåande opplæring i månadene før eksamen. Merkeleg, ikkje sant?

Høgskule og universitet

Etter bestått Abitur kan ein studere på universitet eller høgskule. Ein bachelor tar seks til åtte semester, ein master to til fire. I Noreg er det ganske likt. Her studerer ein vanlegvis i seks semester for ein bachelor og fire semester for ein master.

Karaktersystemet

I Tyskland er den beste karakteren ein einar og den dårlegaste ein seksar. Dersom ein får for mange dårlege karakterar, stryk ein. Det betyr ein må gå året om igjen. I Noreg finst det ikkje noko som heiter "å gå om igjen". Karaktersystemet i Noreg er òg ulikt systemet i Tyskland: Her er seks den beste karakteren og éin den dårlegaste.

Kva handlar teksten om?

  1. Kven har ansvaret for skulesystemet i Tyskland?

  2. Kva får du vite om barneskulen i Tyskland?

  3. Kva moglegheiter har ein etter barneskulen?

  4. Kva skule liknar mest på den norske vidaregåande skulen?

  5. Kva treng du dersom du ønsker å studere i Tyskland?

  6. Kva tenker du er dei største forskjellane mellom skulesystema i Noreg og Tyskland?

Skrive av Anna Maria Holvik og Julika Fiebig.
Sist oppdatert 15.04.2026