Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Fagstoff
Lyd

Das Schulsystem in Deutschland

Bli kjent med skolesystemet i Tyskland! Hva har det norske og tyske skolesystemet til felles, og hva er forskjellig?

Tekstalternativ til grafikk om det tyske skolesystemet

Grafikken viser en oversikt over skolesystemet i Tyskland. Det fins flere delvis parallelle skoletyper.

Grundschule

  • årstrinn 1 til 4

  • elevalder 6 til 9 år

  • felles for alle

Hauptschule

  • årstrinn 5 til 9 eller 5 til 10

  • elevalder 10 til 14 år eller 10 til 15 år

  • ett av flere alternativer

Realschule

  • årstrinn 5 til 10

  • elevalder 10 til 15 år

  • ett av flere alternativer

Gesamtschule

  • årstrinn 5 til 9 eller 5 til 10 eller 5 til 13

  • elevalder 10 til 14 år eller 10 til 15 år eller 10 til 19 år

  • ett av flere alternativer

Gymnasium

  • årstrinn 5 til 13

  • elevalder 10 til 18 eller 19 år

  • ett av flere alternativer

Berufsschule

  • årstrinn 11 til 13

  • elevalder 16 til 18 eller 19 år

  • ett av flere alternativer

Fachhochschule

  • etter videregående opplæring

Universität

  • etter videregående opplæring

Lerntipp

Vor dem Lesen

Jobb i par. Skaff dere oversikt over det tyske skolesystemet før dere leser teksten.

  1. Se på illustrasjonen over, og forklar for hverandre på norsk hva den forteller om det tyske skolesystemet.

  2. Forstår dere alt, eller er det noe som er uklart? Noter det dere er usikre på. Kanskje dere finner svaret i teksten?

  3. Lytt til glosene i boksen "Vokabeln", og gjenta orda høyt.

Text lesen und verstehen

  1. Lytt til teksten i samla klasse. Les mens dere lytter. Finn ut:

    • Hvilke ulike skoleslag fins det i Tyskland?

    • Hvilket tyske skoleslag svarer til den norske

      • barneskolen

      • ungdomsskolen

      • videregående skolen

  2. Les teksten på egen hand. Bruk forklaringene for å få med dere mest mulig.

  3. Forstår dere innholdet? Svar på spørsmåla under teksten.

Nach dem Lesen: Kontrolle

  1. Les den norske teksten og sjekk om svara deres er riktige. Rett opp eventuelle feil eller mangler.

  2. Felles i klassen: Læreren spiller av teksten del for del (ved hjelp av lydknappene). Elevene gjenforteller på norsk hva hver del handler om – uten å se på teksten!

Das deutsche Schulsystem

0:00
-0:00
Lyd: Radio Metro / CC BY-SA 4.0

Welche Unterschiede zwischen dem Schulsystem in Deutschland und dem Schulsystem in Norwegen?

Verschiedene Schulsysteme

In Norwegen ist das Schulsystem im Land gleich. In Deutschland sind die 16 Bundesländer für . gibt es Schultypen, verschiedene Lehrpläne und verschiedene zu einem . Es gibt aber auch .

Die Grundschule

Ab sechs Jahren gehen Kinder in Deutschland in die . In den meisten Bundesländern die Grundschule vier Jahre, in einigen auch sechs. der Grundschule wählen die Eltern eine . Starke Schüler besuchen oft das Gymnasium.

Auch in Norwegen die Kinder mit sechs Jahren in der Schule an. Sie gehen aber zehn Jahre lang in eine Schule – sieben Jahre in die , drei Jahre in die .

Die Hauptschule

Die geht bis Klasse 9. Am Ende machen die Schüler den und können weiter zur Schule gehen. Sie können aber auch eine beginnen. Dann besuchen sie die und arbeiten als Lehrling in einem . So lernen sie einen Elektriker oder Bäcker.

Die Realschule

Nach der Grundschule kann man auch auf eine gehen. Sie ein Jahr länger als die Hauptschule. Die Schüler machen hier den . Danach können sie zum Beispiel eine zum Fachinformatiker oder Krankenpfleger . Sie können aber auch .

Das Gymnasium

Das geht bis Klasse 12 oder 13. Am Ende machen die Schüler das . Diesen Abschluss man, studieren. in Norwegen sind die schriftlichen nicht , sondern variieren von Bundesland zu Bundesland.

Die Gesamtschule

Eine Alternative zur in Hauptschule, Realschule und Gymnasium ist die . Das ist eine Schule für alle, die norwegische Schule. Hier können die Schüler den Hauptschulabschluss, den Realschulabschluss oder das machen.

Abiturfeier

Nach den feiert man natürlich – mit , und Partys. Viele reisen auch mit Freunden ins Ausland. In Norwegen feiert man den Schulabschluss in den Monaten vor den Prüfungen. Seltsam, oder?

Die Fachhochschule und die Universität

Mit dem Abitur kann man an einer Universität oder studieren. Ein Bachelorstudium sechs bis acht Semester, ein Master zwei bis vier Semester. In Norwegen ist das . Hier studiert man sechs Semester für einen Bachelor und vier Semester für einen Master.

Das Notensystem

In Deutschland ist die beste eine , die eine . man schlechte Noten , . Das bedeutet, man muss eine Klasse . In Norwegen gibt es kein Sitzenbleiben. Auch das Notensystem ist in Norwegen in Deutschland: Hier ist sechs die beste Note und eins die schlechteste.

Noen Fun Facts

  • Ordet Abitur kommer fra latin abiturus (med trykk på tu) og betyr "(den som er) i ferd med å gå bort fra et sted". Abitur-eksamen er altså det samme som avgangseksamen.

  • I Sveits og Liechtenstein kalles Abitur for Maturität, i Østerrike for Matura. Også disse orda kommer fra latin: Maturus (også med trykk på tu) betyr "moden". Her: moden nok til å studere.

  • Det fins muligheter til å studere uten Abitur også i Tyskland, for eksempel om en har fullført yrkesutdanning og noen års arbeidserfaring.

Vokabeln

das Schulsystem, -e
skolesystem
der Unterschied, -e
forskjell
verschieden (verschiedene)
ulik (ulike)
gleich
lik
das Bundesland, die Bundesländer
delstat
die Bildung, -en (die Ausbildung)
(ut)danning
der Schultyp, -en
skoleslag, skoletype
der Schulabschluss, die Schulabschlüsse
fullført skoleløp, vitnemål
die Gemeinsamkeit, -en
likhetstrekk, fellestrekk
die Grundschule, -n
barneskole (tilsvarer småskoletrinnet 1–4)
dauern
å vare
anfangen
å begynne
das Gymnasium, die Gymnasien
videregående skole med studieforberedende utdanningsprogram
das Abitur
avsluttende eksamen på studieforberedende
die Prüfung, -en
prøve (her: eksamen)
brauchen
å trenge
die Gesamtschule, -n
kombinert skole med alle typer utdanningsløp for elever i alderen 6–19 år
die Universität
universitet
die Fachhochschule
høyskole (tilbyr høyere yrkesretta utdanning)
die Einteilung, -en
inndeling
der Abiturient, -en / die Abiturientin, -nen
avgangselev på studieforberedende, "russ"
ähnlich wie
på liknende vis som
die Note, -n
karakter
schlecht
dårlig
wiederholen
her: å gå om igjen (eg. å gjenta)
anders als
annerledes enn

Text auf Norwegisch

Det tyske skolesystemet

Hvilke forskjeller fins det mellom skolesystemet i Tyskland og skolesystemet i Norge?

Ulike skolesystemer

I Norge er skolesystemet likt over hele landet. I Tyskland er de 16 delstatene ansvarlige for utdanning. Derfor fins det ulike typer skoler, ulike læreplaner og ulike veier mot et avsluttende vitnemål. Men det fins også likheter.

Grunnskolen

Fra seksårsalderen går barn i Tyskland i grunnskolen. I de fleste delstatene tar grunnskolen fire år, i noen også seks år. Etter grunnskolen velger foreldrene skoletypen barnet skal fortsette på. Sterke elever besøker ofte et "Gymnasium" (en skoletype som en kan velge fra 5. trinn, og som gir studiekompetanse).

Også i Norge begynner barna på skolen når de er seks år gamle. Men de går på en felles skole i ti år – først sju år på barneskolen, så tre år på ungdomsskolen.

Hauptschule

Hauptschule (femårig skole etter grunnskolen) går vanligvis til og med niende klasse. Til slutt tar elevene "Hauptschulabschluss" (fullført og bestått 5-årig skole etter grunnskolen) og kan fortsette å gå på skolen. Men de kan også begynne på ei yrkesutdanning. Da går de på yrkesskolen (en eller to dager i uka) og jobber ellers som lærling i en bedrift. På den måten lærer de et handverksyrke, for eksempel elektriker- eller bakeryrket.

Realschule

Etter grunnskolen kan man også gå på Realschule (seksårig skole etter grunnskolen). Denne skoletypen varer ett år lenger enn Hauptschule. Her tar elevene "Realschulabschluss" (fullført og bestått 6-årig skole etter grunnskolen). Etterpå kan de for eksempel utdanne seg til IT-fagarbeider eller sykepleier. Men de kan også fortsette å gå på skolen.

"Gymnasium"

Gymnasium (videregående skole, studieforberedende) går til 12. eller 13. trinn. Siste året tar elevene "Abitur" (avsluttende eksamen på studieforberedende). Abitur trenger man for å studere. I motsetning til Norge er de skriftlige avgangsprøvene ikke sentralgitt, men varierer fra delstat til delstat.

Fellesskolen

Et alternativ til den tradisjonelle inndelinga i Hauptschule, Realschule og Gymnasium er "Gesamtschule" (fellesskolen). Dette er en skole for alle, i likhet med den norske skolen. Her kan elevene ta Hauptschulabschluss, Realschulabschluss eller Abitur.

Russefeiring

Etter Abitur feirer man selvfølgelig – med skøyerstrek, russeball og fester. Mange avgangselever reiser også til utlandet med venner. I Norge feirer man avslutta videregående opplæring i månedene før eksamen. Merkelig, ikke sant?

Høyskole og universitet

Etter bestått Abitur kan man studere på universitet eller høyskole. En bachelor tar seks til åtte semestre, en master to til fire. I Norge er det ganske likt. Her studerer man vanligvis i seks semestre for en bachelor og fire semestre for en master.

Karaktersystemet

I Tyskland er den beste karakteren en ener og den dårligste en sekser. Dersom man får for mange dårlige karakterer, stryker man. Det betyr man må gå året om igjen. I Norge fins det ikke noe som heter "å gå om igjen". Karaktersystemet i Norge er også ulikt systemet i Tyskland: Her er seks den beste karakteren og én den dårligste.

Hva handler teksten om?

  1. Hvem har ansvaret for skolesystemet i Tyskland?

  2. Hva får du vite om barneskolen i Tyskland?

  3. Hvilke muligheter har man etter barneskolen?

  4. Hvilken skole likner mest på den norske videregående skolen?

  5. Hva trenger du dersom du ønsker å studere i Tyskland?

  6. Hva tenker du er de største forskjellene mellom skolesystemene i Norge og Tyskland?

Skrevet av Anna Maria Holvik og Julika Fiebig.
Sist oppdatert 15.04.2026