Hopp til innhald
Nynorsk
Fagstoff
Oppgåve
Lyd
Interaktivt innhald

Aanta jïh Krïhke gaavnesjigan

Her lærer du å samtale om å reise. Du lærer å fortelle om avreisested, reisemål og reisetidspunkt og å angi og sammenlikne avstander og billettpriser. I tillegg lærer du å fortelle hvilket framkomstmiddel du ønsker å reise med og begrunne hvorfor du foretrekker det.

Daelie lïerh

Nå lærer du

  • å fortelle om avreisested og reisemål

  • å fortelle om klokkeslett for avreise

  • å fortelle om reiseavstand og billettpriser

  • å sammenlikne billettpriser og reisemåter

  • å bruke komparativ av adjektiv

  • å stille spørsmål og svare på spørsmål

1. Goltelh jïh lohkh

Goltelh soptsestallemem Aanta jïh Krïhken gaskemsh.

Aanta jïh Krïhke gaavnesjigan

0:00
-0:00
Lyd: Maria Kråik Stenfjell, Nicklas Danielsen / CC BY-SA 4.0

Aanta: Heej Krïhke! Buerie biejjie!
Krïhke: Buerie buerie!
Aanta: Luste datnem råakedh. Guktie datnine?
Krïhke: Mannine hijven, nååts datnine?
Aanta: Hijven badth mannine aaj. Sïjhth dåeriedidh prïhtjhgåatan,
maehtien ånnetji soptsestalledh?
Krïhke: Man jïjnje tsåahka?
Aanta: Bielie vïjhte.
Krïhke: Tsåahka joe bielie vïjhte? Aellieh! Im dellie asth!
Aanta: Maam edtjh datne?
Krïhke: Tjoerem varki skodtedh stasjovnese.
Aanta: Gåabph dellie?
Krïhke: Edtjem Kråangkese, skuvlese vihth.
Aanta: Mejnie dahkoe vualkah, bussine vuj tåågine?
Krïhke: Tåågine.
Aanta: Gåessie dov tååge jåhta?
Krïhke: Tsåahka njealjehts åvtelen vïjhte.
Aanta: Jaa, nov sån. Dellie gaavnesjien naan jeatjah aejkien. Gåvnehte!
Krïhke: Gåvnehte, gåvnehte!

2. Giesieh baakojde

3. Darjoeh laavenjasside

Mij reaktoe?

4. Vaestedh

Vuartesjh tååge-tabellem jïh vaestedh.

tååge-tabelle

gåessie

gustie

gåabph

geajnoe

ts. 05:00 PlaassjaTråante2
ts. 07:15 TråanteStïentje4
ts. 09:50 StïentjeSnåase3
ts. 10:30 SnåaseKråangke1
ts. 11:00 KråangkeMussere2

Mij reaktoe?

Buerkiestimmie

Maadth-taalh jïh öörnege-taalh
Grunntall og ordenstall

akte – voestes
en – første
göökte – mubpie
to – andre
golme – gåalmede
tre – tredje
njieljie – njealjede
fire – fjerde

5. Guktie gihtjedh

6. Tjaelieh

Tjaelieh gyhtjelassh dejtie vaestiedasside.

V.g.: Tsåahka lea vïjhte. → Man jïjnje tsåahka?

  1. Tsåahka lea bielie akte.

  2. Busse jåhta tsåahka njealjehts åvtelen akte.

  3. Busse båata skuvleste.

  4. Manne bussine vualkam Tråantese.

  5. Daelie busse stasjovnesne.

  6. Busse jåhta staarese.

7. Gihtjh jïh vaestedh

Tjaelieh gyhtjelassh dej gihjteme-baakoejgujmie. Gihtjede jïh vaestede sinsitniem.

  • Gusnie

  • Gåessie

  • Man jïjnje

  • Mejnie

  • Gustie

  • Gåabph

8. Mij dïhte?

Mij iktegisth vaedtsieminie vaedtsieminie jïh ij gåessie gan gåabph vuelkieh?

Vaestiedasse

tsåahka

9. Dievhtieh jïh tjaelieh

10. Vuartesjh jïh soptsesth

Vuartesjh tabellem jïh soptsesth man gellie kilometeerh sijjeste sæjjan.

V.g.:

  • Man gellie kilometeerh Plaassjeste Tråantese?

  • Plaassjeste Tråantese tjuetie-vïjhte-luhkie-njieljie kilometeerh.

man gellie kilometeerh

gustie

gåabph

kilomeeterh

PlaassjaTråante154 km
TråanteStïentje119 km
StïentjeSnåase57 km
SnåaseKråangke29 km
KråangkeMussere192 km

11. Vaestedh jïh tjaelieh

Vuartesjh tabellem jïh soptsesth man gellie kråvnah tååge-leahpan åvteste.

V.g.:

  • Man gellie kråvnah tååge-leahpan åvteste Plaassjeste Tråantese?

  • Plaassjeste Tråantese golme-tjuetie-luhkie kråvnah tååge-leahpan åvteste.

man gellie kråvnah

gustie

gåabph

leahpan åvteste

PlaassjaTråante

310 kr

TråanteStïentje320 kr
StïentjeSnåase160 kr
SnåaseKråangke120 kr
KråangkeMussere360 kr

Tjaelieh vaestiedasside

  1. Man gellie kråvnah tååge-leahpan åvteste Tråanteste Stïentjese?

  2. Man gellie kråvnah tååge-leahpan åvteste Stïentjeste Snåasese?

  3. Man gellie kråvnah tååge-leahpan åvteste Snåaseste Kråangkese?

  4. Man gellie kråvnah tååge-leahpan åvteste Kråangkeste Mussierasse?

12. Tjaelieh

Tjaelieh akten aejkien bïjre goh datne gåabph akt vöölkih.

  • Mah datne meatan veeltih (vaarjoeh, beapmoeh, jeatjah)?

  • Gustie jïh gåabph vöölkih?

  • Gåessie vöölkih (aske, biejjie, tsåahka)?

  • Mejnie vöölkih?

  • Giejnie datne vöölkih?

  • Maam vööjnih jïh maam darjoejih?

13. Goltelh jïh lohkh

Edtjh bussine vuj tåågine

0:00
-0:00
Lyd: Maria Kråik Stenfjell, Nicklas Danielsen / CC BY-SA 4.0

Pïere: Edtjh bussine vuj tåågine Kråangkese vuelkedh?
Silje: Im daejrieh. Mij aelpebe?
Pïere: Busse-leahpan åvteste 200 kråvnah. Tååge-leahpa dovrebe. Dan leahpan åvteste 250 kråvnah.
Silje: Dellie manne busse-leahpam åastam juktie dïhte 50 kråvnah aelpebe. Tuhtjem buerebe jïh murriedåbpoe aaj bussine vuelkedh. 

Mohtedidh

Her kan du sammenlikne!

V.g: Busse-leahpa aelpebe goh tååge-leahpa.

aelpies – aelpebe

dovres – dovrebe

buerie; hijven – buerebe

murreds, murrede – murriedåbpoe

stoere, stoerre – stuerebe

onne – unnebe

14. Darjoeh laavenjasside

15. Soptsestalledh

Mij dov mïelen mietie buerebe, bussine vuj tåågine vuelkedh? Mannasinie?

Barkeden gööktesi gööktesi. Veeljeden gåabpa voelpe A jïh voelpe B. Tjaelieh voestegh naan tsiehkie-baakoeh maam sinsætnan jiehtedh jïh mænngan soptsestalleden.

Voelpe A

Datne jïh akte dov voelpijste sïemes edtjeden ektesne gåabph fealadidh båetije hïeljen. Datne vaaran sïjhth gusnie dov fuelhkie hæhtjoem åtna. Datne sïjhth gööledh, jaevriebealesne dållem bïejedh jïh guelieh bissedh. Dov voelpe sæjhta staaresne mïnnedh. Buerkesth man åvteste datne vaaran sïjhth jïh voejhkelh dov voelpine seamadidh gåabph vuelkedh.

Voelpe B

Datne jïh akte dov voelpijste sïemes edtjeden ektesne gåabph fealadidh båetije hïeljen. Datne sïjhth staaresne mïnnedh. Desnie jïjnjh bovrh jïh jeatjah aaj sijjieh gusnie maehteden jïjnjem lustem darjodh. Dov voelpe sæjhta vaeresne mïnnedh. Buerkesth man åvteste datne staarese sïjhth jïh voejhkelh dov voelpine seamadidh gåabph vuelkedh.

Skrive av Marit M. Fjellheim og Elin Fjellheim.
Sist oppdatert 24.04.2026