Hopp til innhald
Nynorsk

Emne

Setningslære

Oppgåve

Norsk og islandsk

Om du klarer å løyse denne språklege gåta, vil du finne ein viktig forskjell mellom det norske og det islandske språket.

Del 1: Løyser du gåta?

Sjå på dialogen under. Skjønner du kvifor det blir ei misforståing her?

– Ólafur slær Helgu, sa ein islandsk ven til meg ein gong.

– Uff då, svara eg. – Slår verkeleg Olav (norsk for det islandske namnet Olafur) kona si, Helga? Det er ikkje greit.

Men veit du kva han svara?

– Já, Helgu slær Ólafur.

– Hæ, sa eg forvirra. – Slår Helga mannen sin, Olav?

– Nei, Helga slær ekki (ikkje) Olaf!, svara han. Så sa han med tydeleg trykk på orda: – Helgu slær Ólafur.

Eg såg uforståande på han. Var han heilt forvirra?

Løysing

Nei, islendingen er ikkje forvirra. Islendingen fortel at Olav slår Helga. Denne lille historia viser ein viktig forskjell mellom norsk og islandsk.

Norsk – eit setningsleddspråk

Når du les setninga "Olav slår Helga", veit du at han betyr at Olav slår, mens Helga tek imot slaget.

Årsaka er at på norsk er det den som handlar som står først i setninga, mens den som handlinga rettar seg mot, står etter verbet.

Plasseringa av orda er altså det som bestemmer funksjonen.

Islandsk – eit kasusspråk

På islandsk betyr setninga "Ólafur slær Helgu" det same som "Helgu slær Ólafur".

Det er nemleg endinga på orda, ikkje rekkefølga, som bestemmer funksjonen.

PS: Islendingane ville vanlegvis sagt "Olafur slær Helgu", altså ha same ordstilling som på norsk. Men det er fint mogleg å setje "Olafur" til sist i setninga og "Helgu" først.

Del 2: Ordklassar og funksjon

Mange synest det er vanskeleg å skilje mellom omgrepet ordklasse og funksjonen (subjekt, objekt osb. ...) til eit ord eller ein frase i ei setning. Diskuter i grupper: Korleis viser historia over forskjellen på ordklassar og funksjon?

Del 3: Andre språk

Sit i grupper. Kva andre språk kjenner de til? Er dei kasus- eller setningsleddspråk? Skriv ned døme og diskuter. Om de er usikre på svaret, kan de prøve å søke på "languages with case" på nettet. Her kan de finne både kart og artiklar om emnet.

Skrive av Åsa Abusland.
Sist oppdatert 04.02.2026