Hopp til innhold
Bokmål

Emne

Setningslære

Oppgave

Norsk og islandsk

Om du klarer å løse denne språklige gåta, vil du finne en viktig forskjell mellom det norske og islandske språket.

Del 1: Løser du gåta?

Se på dialogen under. Skjønner du hvorfor det blir en misforståelse her?

– Ólafur slær Helgu, sa en islandsk venn til meg en gang.

– Uff da, svarte jeg. – Slår virkelig Olav (norsk for det islandske navnet Olafur) kona si, Helga? Det er ikke greit.

Men vet du hva han svarte?

– Já, Helgu slær Ólafur.

– Hæ, sa jeg forvirra. – Slår Helga mannen sin, Olav?

– Nei, Helga slær ekki (ikke) Olaf!, svarte han. Så sa han med tydelig trykk på ordene: – Helgu slær Ólafur.

Jeg så uforstående på ham. Var han helt forvirra?

Løsning

Nei, islendingen er ikke forvirra. Islendingen forteller at Olav slår Helga. Denne lille historien viser en viktig forskjell mellom norsk og islandsk.

Norsk – et setningsleddspråk

Når du leser setninga "Olav slår Helga", vet du at den betyr at Olav slår, mens Helga mottar slaget.

Årsaken er at på norsk er det den som handler som står først i setninga, mens den som handlinga retter seg mot, står etter verbet.

Plasseringa av orda er altså det som bestemmer funksjonen.

Islandsk – et kasusspråk

På islandsk betyr setninga "Ólafur slær Helgu" det samme som "Helgu slær Ólafur".

Det er nemlig endelsen på orda, ikke rekkefølgen, som bestemmer funksjonen.

PS: Islendingene ville vanligvis sagt "Olafur slær Helgu", altså ha samme ordstilling som på norsk. Men det er fint mulig å sette "Olafur" til sist i setninga og "Helgu" først.

Del 2: Ordklasser og funksjon

Mange synes det er vanskelig å skille mellom begrepet ordklasse og funksjonen (subjekt, objekt osv. ...) til et ord eller en frase i ei setning. Diskuter i grupper: Hvordan viser historien over forskjellen på ordklasser og funksjon?

Del 3: Andre språk

Sitt i grupper. Hvilke andre språk kjenner dere til? Er de kasus- eller setningsleddspråk? Skriv ned eksempler og diskuter. Om dere er usikre på svaret, kan dere prøve å søke på "languages with case" på nettet. Her kan dere finne både kart og artikler om emnet.

Skrevet av Åsa Abusland.
Sist oppdatert 04.02.2026