Hopp til innhald
Nynorsk
Oppgåve
Interaktivt innhald

Kva er lyrisk form?

Kjenner du til dei grunnleggande omgrepa om lyrisk form?

Kva er lyrisk form?

Når vi snakkar om forma til eit dikt, meiner vi rett og slett korleis det ser ut. For å beskrive dette bruker vi omgrep som

  • verselinje
  • strofe
  • avsnitt
  • enderim
  • bunden form
  • strofisk dikt
  • fri form

Oppgåve 1. Sjekk forkunnskapane dine

Kjenner du til dei lyriske grunnomgrepa?

Oppgåve 2. Bruk omgrepa

Under ser du to dikt. Forklar forskjellen på dei ved å bruke desse omgrepa: verselinje, strofe, avsnitt, enderim, fast form, fri form, strofisk dikt.

Dikt 1: "En hustavle" av Arnulf Øverland

En hustavle

Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen
Det er den eneste glede

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent
da du skjønte dette

(Arnulf Øverland, 1929)

Fasit

I dette diktet er det enderim. Siste ord i verselinje 2 og 4 rimar på kvarandre. Det er same enderimsmønster i den andre strofa. Dermed får diktet fast rytme.

Diktet har altså:

  • fast enderimsmønster

  • same antall verselinjer i kvar strofe

  • fast rytme

Då seier vi at diktet har fast form. Det er med det eit strofisk dikt.

Dikt 2: Eit namnlaust dikt av Petter Solberg

tankespinn

flue fanger edderkopp

hvem er sterkest i landet her

(Petter Solberg, 2008)

Fasit

Dette diktet har tre verselinjer.

Diktet har altså

  • ikkje fast rytme eller enderim

  • ikkje fast strofeinndeling

  • avsnitt

Då seier vi at diktet har fri form.

Kjelder

Solberg, P. (2008). "To små dikt". NDLA. https://ndla.no/article/16674

Øverland, A. (1929). Hustavler. Fram forlag.

Skrive av Åsa Abusland.
Sist oppdatert 03.12.2025