Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Oppgåve

Funksjonsanalyse og modellering – blanda oppgåver

Gjer varierte oppgåver om funksjonsanalyse og modellering her. Nedst på sida kan du laste ned oppgåvene som Word- og pdf-dokument.

Oppgåve 1

Tabellen nedanfor viser korleis verdien på ein bil sokk etter at han var ny i starten av januar 2012.

Verdiutvikling på bil

År

Verdi

2012600 000
2014400 000
2016300 000
2018240 000
2020160 000
2022120 000

a) Finn ein matematisk modell Vx som kan beskrive verdiendringa på bilen.

Tips til oppgåva

Her kan det vere lurt å velje x lik alderen på bilen.

b) Beskriv korleis verdien på bilen endra seg.

c) Kor lang tid tok det ifølge modellen før verdien på bilen vart halvert?

d) Når sokk verdien på bilen mest? Kor mykje sokk han i verdi per år då?

e) Kor mykje sokk verdien i gjennomsnitt per år i løpet av dei 10 første åra?

f) Når var verditapet per år omtrent like stort som det gjennomsnittlege verditapet per år dei 10 første åra?

Oppgåve 2

(Basert på oppgåve 7 del 1 eksamen S2 hausten 2015. Løys oppgåva utan hjelpemiddel.)

La x vere talet på produserte og selde einingar for ei bedrift. Dei totale kostnadene Kx er gitt ved

Kx=20 000+120x+0,05x2

Prisen px for éi eining er gitt ved

px=480-0,1x

a) Bestem eit uttrykk for inntekta Ix.

b) Bestem eit uttrykk for overskotet Ox. Bestem den produksjonsmengda som gir det største overskotet.

c) Kva er grensekostnaden når produksjonen ligg på 1 000 einingar? Kva betyr svaret i praksis?

Oppgåve 3

(Oppgåve 4 del 1 eksamen S2 hausten 2013. Løys oppgåva utan hjelpemiddel.)

Vi har gitt funksjonen

fx=13x3-x2+1  ,     Df=

a) Bestem eventuelle topp- eller botnpunkt på grafen til f.

b) Bestem eventuelle vendepunkt på grafen til f.

c) Lag ei skisse av grafen til f.

Oppgåve 4

Løys oppgåvene med bruk av programmering.

Aleksander driv med svømming. Han har notert kor mykje han hadde trent kvar dag dei åtte første dagane i februar.

Han fann at tida Tx han brukte på treninga per dag, var gitt ved funksjonen

Tx=0,6x3-8x2+28x+42,  DT=1,2,3,4,5,6,7,8

Treningsmengda Tx er i minutt, og x er datoen, som betyr at til dømes T2 er treningsmengda 2. februar.

a) Når trente Aleksander mest? Kor mange minutt trente han då?

b) Kor mykje trente han til saman desse 8 dagane?

Oppgåve 5

(Basert på oppgåve 1 del 2 eksamen S2 hausten 2013)

Ei bedrift produserer og sel x einingar av ei vare per dag. Det viser seg at kostnadene Kx og inntektene Ix per dag er gitt ved

Kx = 0,1x2-10x+2 200Ix = 2 400·lnx+1

a) Bestem K'100 og I'100. Kan du ut frå desse tala seie om bedrifta bør auke eller redusere produksjonen dersom produksjonen ligg på 100 einingar per dag?

b) Bestem den produksjonsmengda som gir størst overskot for bedrifta.

Oppgåve 6

(Basert på oppgåve 2 del 2 eksamen S2 våren 2016)

Ei bedrift produserer og sel x einingar av ei vare per dag. Det viser seg at inntekta I i kroner per dag er gitt ved

Ix=3 200·ln2,5x+1  ,      x0

Kostnaden K i kroner per dag kan skrivast på forma

Kx=ax2+bx+c

der a, b og c er konstantar.

Erfaringar viser at

  • det kostar i alt 3 225 kroner å produsere 50 einingar per dag

  • det kostar i alt 4 900 kroner å produsere 100 einingar per dag

  • grensekostnadene ved å produsere 100 einingar er 41 kroner per eining

a) Bestem a, b og c.

b) Vis at K'x=0,3x+11.

c) Bestem I'100 og K'100. Kva fortel svara oss?

d) Avgjer ut frå svara om bedrifta bør produsere fleire eller færre enn 100 einingar per dag.

e) Kor mange einingar må bedrifta produsere og selje per dag for at overskotet skal bli størst mogleg?

Oppgåve 7

(Oppgåve 3 del 2 eksamen S2 våren 2014)

Ei bedrift produserer og sel ei vare. Ved ein marknadsanalyse har dei funne ut at når prisen er p kroner per eining, får dei selt x einingar av vara, slik tabellen viser.

Prisen som funksjon av talet på selde einingar

x

p

982 200
5102 100
7512 050
9902 000

a) Bruk lineær regresjon til å bestemme eit uttrykk px for prisen p. Bruk dette til å bestemme eit uttrykk Ix for inntektsfunksjonen I.

Bedrifta har funne ut at kostnadene Kx målt i kroner ved produksjon og sal av einingar er gitt ved

Kx=0,03x2+15x+605 000

b) Bestem grenseinntektene og grensekostnadene ved produksjon og sal av 3 000 einingar.

Forklar korleis vi ut frå dette kan avgjere om bedrifta bør auke eller redusere produksjonsmengda.

c) Løys ulikskapen I'x>K'x. Kva fortel svaret oss?

d) Kor mange einingar må bedrifta produsere og selje for at overskotet skal bli størst mogleg?

Oppgåve 8

(Basert på oppgåve 1 del 2 eksamen S2 våren 2018)

Ei bedrift produserer x einingar av ei vare per dag. Den daglege kostnaden (i kroner) er gitt i tabellen nedanfor for nokre utvalde verdiar av x.

Daglege kostnader

x

Daglege kostnader

0500
10751
20898
301 249
402 108
503 752

a) Finn ein god matematisk modell for dei daglege kostnadene til bedrifta ved produksjon av x einingar.

b) Ved kva produksjonsmengde er grensekostnaden lågast, og kva er han då?

c) Vi reknar med at bedrifta får selt heile produksjonsmengda for 80 kroner per eining.

Finn funksjonen Ox for det daglege overskotet, og teikn grafen.

d) Kva er det største moglege overskotet, og kor mange einingar skal lagast og seljast då?

e) På grunn av auka konkurranse må bedrifta setje ned prisen per eining.

Kva er den lågaste prisen dei kan ta per eining og likevel unngå å gå med underskot? Kor mange einingar må dei i så fall produsere?

Oppgåve 9

(Oppgåve 5 del 1 eksamen S2 hausten 2018)

Løys oppgåva utan hjelpemiddel.

Dersom prisen på ei bestemd vare er p kroner per eining, vil etterspurnaden q vere gitt ved

qp=500·e-0,04p

Inntekta I i kroner er

Ip=p·qp

a) Bestem den prisen som gir størst inntekt.

b) Vi kan òg bestemme prisen p som ein funksjon av q. Vis at

pq=-25·lnq500

c) Bestem p'25. Kva fortel dette svaret oss?

Løysingar

Oppgåve 1 a)

Vi skriv tala inn i reknearket i GeoGebra, markerer tala og vel "Regresjonsanalyse".

Sidan forskjellen i verdi på bilen blir mindre og mindre frå år til år, kan ein eksponentiell modell passe godt. Vi vel regresjonsmodellen "Eksponentiell" og ser at grafen stemmer ganske bra med tala i tabellen. Ein matematisk modell som passar godt med tala, er

Vx=604 581·0,85x

der x er talet på år etter 2012.

Oppgåve 1 b)

Modellen er ein eksponentialfunksjon, det vil seie at verdien på bilen blir redusert med ein fast prosent kvart år. Ein vekstfaktor på 0,85 betyr at verdien på bilen søkk med 15 prosent kvart år.

Oppgåve 1 c)

Vi vel å løyse oppgåva med CAS.

Verdien på bilen vart halvert etter litt over 4 år, det vil seie utpå våren i 2016.

Oppgåve 1 d)

Vi veit at ein slik eksponentialfunksjon søkk raskare jo mindre x er. Oppgåva spør derfor etter momentan vekstfart når x=0.

Vi vel å løyse oppgåva med CAS.

Bilen søkk mest i verdi når han er heilt ny, og då søkk han i verdi per år med 98 200 kroner, eller nesten 100 000 kroner.

Oppgåve 1 e)

Oppgåva spør etter den gjennomsnittlege vekstfarten til funksjonen i intervallet 0,10.

I gjennomsnitt sokk bilen i verdi kvart år dei 10 første åra med 48 500 kroner, eller nesten 50 000 kroner.

Oppgåve 1 f)

Oppgåva spør etter når den momentane vekstfarten til funksjonen er lik den gjennomsnittlege vekstfarten, altså når han er lik svaret i den førre oppgåva.

I året 2016 var verditapet per år omtrent lik det gjennomsnittlege verditapet dei 10 første åra.

Oppgåve 2 a)

Inntekta er talet på selde einingar multiplisert med prisen. Vi får

Ix=xpx=x480-0,1x=-0,1x2+480x

Oppgåve 2 b)

Overskotsfunksjonen blir

Ox = Ix-Kx= -0,1x2+480x-20 000+120x+0,05x2= -0,15x2+360x-20 000

Vi deriverer og finn nullpunktet til den deriverte.

O'x =2·(-0,15)x+360=-0,30x+360

O'x = 0-0,30x+360 = 00,30 x = 360x = 3600,30=3 6003=1 200

Vi veit at overskotsfunksjonen har eit toppunkt for x=1 200 fordi koeffisienten føre andregradsleddet er negativ.

Ei produksjonsmengde på 1 200 einingar gir størst overskot.

Oppgåve 2 c)

Vi må finne K'1 000.

K'x = 120+2·0,05x=120+0,1xK'1 000 = 120+0,1·1 000=120+100=220

Grensekostnaden ved 1 000 produserte einingar er 220 kroner per eining. Det betyr at det kostar 220 kroner å auke produksjonen med éi eining (til 1 001).

Oppgåve 3 a)

Vi deriverer og finn nullpunkta til den deriverte.

fx = 13x3-x2+1f'x = 3·13x2-2x=x2-2x=x(x-2)f'(x) = 0x(x-2) = 0x = 0  x=2

f er ein tredjegradsfunksjon med positiv koeffisient føre tredjegradsleddet. Når vi får to nullpunkt for den deriverte, veit vi derfor at det første nullpunktet er eit toppunkt på grafen til f, mens det andre er eit botnpunkt.

Vi kontrollerer at dette stemmer, ved å rekne ut verdiar for den deriverte på kvar side av nullpunkta.

f'(-1) = -1(-1-2)=3f'(1) = 1(1-2)=-1f'3 = 3(3-2)=3

Grafen er stigande for x<0 og for x>2 og søkkande mellom nullpunkta. Grafen har derfor eit toppunkt for x=0 og eit botnpunkt for x=2.

f0 = 13·03-02+1=1f2 =1323-22+1=83-4+1=83-123+33=-13

Grafen til f har toppunktet 0, 1 og botnpunktet 2, -13.

Oppgåve 3 b)

Vi finn nullpunkta til den dobbeltderiverte funksjonen.

f'x = x2-2xf''x = 2x-2f''x = 02x-2 = 02x = 2x = 1

Den dobbeltderiverte er ei rett linje og skiftar forteikn i nullpunktet. Grafen til f har derfor eit vendepunkt for x=1.

f1=13·13-12+1=13

Grafen til f har eit vendepunkt i 1, 13.

Oppgåve 3 c)

Vi kjenner forma til ein tredjegradsfunksjon og treng derfor ikkje finne fleire punkt på grafen. Ei skisse av grafen kan sjå ut som nedanfor (der den verkelege grafen er teikna med GeoGebra).

Oppgåve 4 a)

Vi lagar eit program som går systematisk gjennom dei aktuelle funksjonsverdiane og plukkar ut største og minste funksjonsverdi.

Python
1def T(x):
2  return 0.6*x**3 - 8*x**2 + 28*x + 42
3  
4topp, botn = 0, 1000
5x_min, x_maks = 1, 8
6x_topp, x_botn = x_min, x_min
7
8for i in range(x_min, x_maks + 1):
9  if T(i) > topp:
10    x_topp = i
11    topp = T(i)
12  if T(i) < botn:
13    x_botn = i
14    botn = T(i)
15    
16print(f"Aleksander trente mest den {x_topp}. februar, og då trente han i {topp:.1f} minutt.")
17print(f"Han trente minst den {x_botn}. februar, og då trente han i {botn:.1f} minutt.")

Vi får denne utskrifta:

"Aleksander trente mest den 2. februar, og då trente han i 70.8 minutt.
Han trente minst den 6. februar, og då trente han i 70.8 minutt."

Alternativ løysing:

Vi fyller opp ei liste med alle funksjonsverdiane og finn største og minste verdi med kommandoane "max" og "min".

Python
1def T(x):
2  return 0.6*x**3 - 8*x**2 + 28*x + 42
3trening = []
4
5for i in range(1,9):
6    trening.append(T(i))
7
8print(f"Aleksander trente mest den {trening.index(max(trening))+1}. februar, og då trente han i {max(trening):.1f} minutt.")
9print(f"Han trente minst den {trening.index(min(trening))+1}. februar, og då trente han i {min(trening):.1f} minutt.")

Oppgåve 4 b)

Vi lagar eit program som summerer funksjonsverdiane for alle x-verdiane.

Python
1def T(x):
2  return 0.6*x**3 - 8*x**2 + 28*x + 42
3  
4x_min, x_maks = 1, 8
5sum = 0
6
7for i in range(x_min, x_maks + 1):
8  sum = sum + T(i)
9    
10print(f"Aleksander trente til saman i {sum/60:.1f} timar.")

Vi får denne utskrifta: "Aleksander trente til saman i 8.2 timar."

Alternativ løysing:

Vi fyller opp ei liste med alle funksjonsverdiane og bruker kommandoen "sum".

Python
1def T(x):
2  return 0.6*x**3 - 8*x**2 + 28*x + 42
3trening = []
4
5for i in range(1,9):
6    trening.append(T(i))
7    
8print(f"Aleksander trente til saman i {sum(trening)/60:.1f} timar.")

Oppgåve 5 a)

Vi bruker CAS i GeoGebra.

Linje 3 viser at det kostar 10 kroner å produsere éi ekstra eining per dag utover 100 einingar. Vi seier òg at grensekostnaden når produksjonen ligg på 100 einingar per dag, er 10 kroner per eining.

Linje 4 viser at inntekta aukar med 23,76 kroner for éi ekstra eining per dag utover 100 einingar. Vi seier òg at grenseinntekta når produksjonen ligg på 100 einingar, er 23,76 kroner per eining.

Sidan grenseinntekta er større enn grensekostnaden, vil det derfor lønne seg å auke produksjonen dersom han ligger på 100 einingar per dag.

Oppgåve 5 b)

Vi definerer overskotsfunksjonen og finn toppunktet til denne ved hjelp av den deriverte funksjonen.

Vi sjekkar i linje 8 og 9 at ekstremalpunktet for x=136,97 er eit toppunkt. Overskotet er størst når det blir produsert 137 einingar.

Oppgåve 6 a)

Informasjonen i kulepunkta gir følgande:

  • Det kostar i alt 3 225 kroner å produsere 50 einingar per dag: K50=3 225

  • Det kostar i alt 4 900 kroner å produsere 100 einingar per dag: K100=4 900

  • Grensekostnadene ved å produsere 100 einingar er 41 kroner per eining: K'100=41

Dei tre vilkåra gir tre likningar. Vi løyser oppgåva med CAS.

Oppgåve 6 b)

Vi skriv inn kostnadsfunksjonen Kx i CAS og bereknar K'x.

Vi bruker verktøyknappen "ReknUt" for å få rekna ut funksjonsuttrykket i linje 2, og svaret stemmer med det vi skulle vise.

Oppgåve 6 c)

Vi skriv inn inntektsfunksjonen Ix og bereknar I'100 og K'100.

Vi får at når produksjonen ligg på 100 einingar per dag, tener bedrifta 31,87 kroner på å produsere éi eining til per dag, mens det kostar 41 kroner ekstra å produsere denne eininga. Vi kan òg seie at grenseinntekta ved 100 produserte einingar per dag er 31,87 kroner per eining, mens grensekostnaden er 41 kroner per eining.

Oppgåve 6 d)

Sidan grensekostnaden er større enn grenseinntekta, vil det lønne seg å produsere færre enn 100 einingar per dag.

Oppgåve 6 e)

Overskotet blir størst når I'x=K'x.

Overskotet blir størst når det blir produsert 86 einingar per dag.

Oppgåve 7 a)

Vi skriv tabellen inn i reknearkdelen til GeoGebra, markerer tala og bruker regresjonsanalyseverktøyet og lineær regresjonsmodell.

Eit uttrykk for prisen p som funksjon av talet på produserte og selde einingar er

px=-0,224x+2 219

Inntekta er prisen p per eining gonger talet på selde einingar og blir

Ix=px·x=-0,224x+2 219·x=-0,224x2+2 219x

Oppgåve 7 b)

Vi løyser oppgåva med CAS.

Sidan grenseinntekta i linje 4 er mykje større enn grensekostnaden i linje 3, vil det lønne seg for bedrifta å auke produksjonsmengda.

Oppgåve 7 c)

Vi løyser oppgåva med CAS.

Inntektene ved å produsere éi ekstra eining er større enn utgiftene ved å produsere éi ekstra eining så lenge produksjonen er under 4 339 einingar.

Det lønner seg altså å auke produksjonen så lenge produksjonen er under 4 339 einingar.

Oppgåve 7 d)

Frå svaret i oppgåve c) har vi at det største overskotet får bedrifta om dei produserer og sel 4 339 einingar.

Oppgåve 8 a)

Vi skriv tabellen inn i reknearkdelen til GeoGebra, markerer tala og bruker regresjonsanalyseverktøyet.

Ei rett linje eller ein andregradsfunksjon passar ikkje så godt med punkta. Men ein tredjegradsfunksjon passar veldig bra. Ein god matematisk modell for kostnadene er

Kx=0,050x3-1,97x2+39,4x+501

Oppgåve 8 b)

Vi må finne den lågaste verdien for K'x. Det må vere i eit vendepunkt for kostnadsfunksjonen. Vi løyser oppgåva med CAS.

I linje 5 sjekkar vi at grensekostnaden har eit botnpunkt (og ikkje eit toppunkt). Den lågaste grensekostnaden er 13,53 kroner per eining og er når det blir produsert 13 einingar.

Oppgåve 8 c) og d)

Inntektsfunksjonen I blir prisen gonger talet på selde einingar og blir

Ix=80x

Overskotsfunksjonen O blir

Ox = Ix-Kx= 80x-0,050x3-1,97x2+39,4x+501= -0,050x3+1,97x2+40,6x-501

Nedanfor har vi teikna grafen til O saman med toppunktet, som vi har funne med verktøyet "Ekstremalpunkt".

Av toppunktet på grafen ser vi at det største moglege overskotet per dag er 1 192 kroner når det blir produsert og selt 34 einingar per dag.

Oppgåve 8 e)

Vi lagar ein ny inntektsfunksjon i der prisen er p kroner per eining.

ix=px

Då får vi ein ny overskotsfunksjon

ox=ix-Kx

der K er den same kostnadsfunksjonen som før.

Vi må bestemme den verdien for p som er slik at overskotsfunksjonen er 0 for same x-verdi som toppunktet, det vil seie at toppunktet på overskotsfunksjonen har y-koordinat 0. Det betyr at vi krev at

o'x=0

samtidig som

ox=0

Dette gir to likningar med to ukjende: ein x-verdi og ein p-verdi. Vi løyser oppgåva med CAS.

Den lågast moglege prisen bedrifta kan ta og likevel gå i balanse, er 41,21 kroner per eining. Då må bedrifta produsere og selje 27 einingar per dag.

Oppgåve 9 a)

Inntektsfunksjonen blir

Ip=p·qp=p·500·e-0,04p=500p·e-0,04p

Vi deriverer og finn stasjonære punkt for inntektsfunksjonen:

I'p = 500p·e-0,04p·1+500p·e-0,04p·-0,04= 500·e-0,04p1-0,04p

I'p = 0500·e-0,04p1-0,04p = 01-0,04p = 0-0,04p = -1p = 10,04=1004=25

Faktoren 500·e-0,04p er alltid større enn 0. Faktoren 1-0,04p er større enn null når x<25 og mindre enn 0 når x>25. Ei forteiknslinje for den deriverte ser derfor slik ut:

Inntektsfunksjonen har derfor eit toppunkt for p=25, så den prisen som gir størst inntekt, er 25 kroner per eining.

Oppgåve 9 b)

Vi må løyse likninga nedanfor med omsyn på p.

q = 500·e-0,04pq500 = e-0,04plnq500 = lne-0,04plnq500  = -0,04p0,04p = -lnq500          |·25p =-25lnq500

Oppgåve 9 c)

Vi bestemmer den deriverte funksjonen. Vi bruker kjerneregelen og set

uq=q500 ,    u'q=1500

pu = -25lnup'u = -25·1u·u'p'q= -25·1q500·1500= -25qp'25 = -2525=-1

Svaret betyr at når etterspurnaden q er 25, fell prisen med 1 krone dersom etterspurnaden aukar med éi eining.

Nedlastbare filer

Her kan du laste ned oppgåvene som Word- og pdf-dokument.

Skrive av Bjarne Skurdal og Utdanningsdirektoratet.
Sist oppdatert 22.10.2025