Eksponentiallikningar
Kva er ei eksponentiallikning?
Likningar med potensuttrykk der eksponenten er ukjend, kallar vi eksponentiallikningar. Vi kan bruke logaritmesetningane til å løyse slike likningar.
Gitt eksponentiallikninga
Sidan logaritmen til to like tal er like, er
Tredje logaritmesetning gir då at
Det gir løysinga på eksponentiallikninga:
Her kan vi òg like gjerne bruke den naturlege logaritmen.
Døme 1
Vi skal løyse likninga
Vi løyser likninga ved å bruke logaritmesetningane:
Døme 2

Anne har plassert 1 000 kroner på ein konto i banken. Kor lenge må pengane stå i banken før beløpet er fordobla dersom ho får ei rente på 6,0 prosent per år?
Vi finn vekstfaktoren først.
Vi kan då setje opp følgjande likning der x er tida pengane må stå i banken:
Vi prøver å løyse likninga ved å bruke logaritmesetningane.
Her må vi bruke eit digitalt verktøy, eller ein logaritmetabell, for å få ein tilnærma verdi. I praktiske oppgåver løyser vi derfor eksponentiallikningar i eit CAS-verktøy.
Med CAS i GeoGebra får vi det tilnærma svaret 11,9 som løysing på likninga.
Pengane må altså stå i omtrent 12 år i banken før beløpet er fordobla.
Vi kan òg løyse likninga grafisk. I koordinatsystemet har vi teikna grafen til funksjonen f gitt vedog linjaog løyst likningagrafisk.
I den første og den andre videoen nedst på sida får du ein gjennomgang av dette dømet.
Døme 3
Vi går ut frå at innbyggjartalet i Småby veks med 1,5 prosent kvart år. Det bur i dag 13 000 personar i Småby. Kor mange år går det før innbyggjartalet er 15 000?
Vi finn først vekstfaktoren.
Så set vi opp og løyser likningamed CAS i GeoGebra.
Innbyggjartalet vil vere 15 000 om snaue 10 år.
Døme 4

Kari kjøper ein fire år gammal bil for 200 000 kroner. Bilen har sokke i verdi med 10 prosent kvart år sidan han var ny, og Kari reknar med at denne verdireduksjonen vil halde fram dei neste åra.
Vekstfaktoren blir
Verdien av bilen, , x talet på år etter at Kari kjøpte han, er då gitt ved
Av grafen til V kan vi lese at verdien av bilen vil ha sokke til 100 000 kroner etter 6,6 år.
Avlesing på grafen viser òg at verdien av bilen for 4 år sidan, det vil seie når, altså då han var ny, var nærare 305 000 kroner.
Vi skal òg sjå korleis vi kan rekne ut dette med CAS i GeoGebra.
På linje 1 skriv vi inn funksjonen . Så reknar vi ut kor lang tid det går før verdien av bilen har sokke til 100 000 kroner ved å løyse likninga. Vi løyser likninga eksakt med "Løys" først og trykkjer på knappen "tilnærma lik" etterpå for å få svaret i linje 2 som eit enkelt tal.
Til slutt på linje 4 reknar vi ut kor mykje bilen var verd for 4 år sidan.
Vi får det same svaret som vi fann grafisk.
I døme 5 skal vi sjå litt på ei annleis eksponentiallikning.
Døme 5
Vi har her gitt svaret på eksakt form. Det kan ofte vere greitt når vi arbeider med teoretiske problemstillingar.
I praktiske oppgåver som døma 2, 3 og 4, er det vanleg å bruke tilnærmingsverdiar. Utklippet frå CAS i GeoGebra viser korleis vi først løyser likninga eksakt og deretter finn tilnærmingsverdien ved å trykkje på knappen "tilnærma lik", eller skriv $1 på linja under den eksakte løysinga. (Kva betyr det?) Legg merke til at GeoGebra bruker den naturlege logaritmen "ln" i staden for den briggske logaritmen "lg". Det kunne vi òg gjort då vi rekna ut svaret manuelt over.
🤔Tenk over: Det er to andre forskjellar òg mellom svaret med den manuelle, eksakte utrekninga og det eksakte svaret med CAS. Kva er forskjellane?
Døme 6
Nokre likningar inneheld fleire ledd med potensuttrykk, som til dømes
Kva slags likning er dette, og korleis kan vi løyse denne manuelt?
Vi ser at i likninga inngår både 3 opphøgd i 2x og 3 opphøgd i x. Frå potensrekninga veit vi at . Likninga vår kan då skrivast som
Vi kallar no for u. Likninga blir då
No ser vi at vi har ei andregradslikning med u som den ukjende.

Andregradslikninga har løysinga
Vi byrja med å setje. Når vi no har funne at eller , må det bety at eller .
Løysingagir inga meining sidan potensen alltid er positiv.
Løysinga blir
Her kunne vi òg ha oppgitt svaret på eksakt form som.
Metoden her går altså ut på å skifte variabel ved å setje, for å få ei enklare likning. Når vi har løyst denne og funne u, må vi gå tilbake og finne x. Vanlegvis vil vi løyse slike likningar med CAS, men det er viktig å kjenne til denne løysingsteknikken.
I den tredje videoen nedanfor får du ein gjennomgang av dette dømet.
Film: Eksponentiallikninger 1
I filmen under (lengde 3:49) får du ein gjennomgang av første del av døme 2.
Film: Eksponentiallikninger 2
I filmen under (lengde 2:24) får du ein gjennomgang av døme 2 løyst med GeoGebra. NB! Filmen viser ein gammal versjon av GeoGebra.
Film: Eksponentiallikninger 3
I filmen under (lengde 3:34) får du ein gjennomgang av døme 6.