Likninga til ei rett linje
Ved å lese av grafen

I koordinatsystemet har vi teikna grafen til ein lineær funksjon. Grafen skjer y-aksen i punktet . Det betyr at konstantleddet . (Hugs at du alltid finn konstantleddet ved å sjå kvar grafen skjer y-aksen.) Når vi går ei eining til høgre frå , må vi gå to einingar opp på y-aksen for å treffe grafen. Det betyr at stigningstalet . Funksjonsuttrykket blir derfor .
Legg merke til at vi like gjerne kan ta utgangspunkt i eit anna punkt på grafen for å finne stigningstalet. Vi ser av grafen at vi får det same resultatet om vi tek utgangspunkt i punktet (2, 3).
Ved rekning med det generelle uttrykket for ei rett linje
Vi ser på eit døme der vi skal finne funksjonsuttrykket til ei linje som går gjennom punktet (2, 3) og har stigningstal lik 3. Vi har at det generelle uttrykket for ei rett linje er . Vi set inn stigningstalet og veit at likninga skal sjå slik ut:
Vi kan no setje punktet (2, 3) inn for x og y:
Vi har no funne konstantleddet og har fått dette funksjonsuttrykket:
Ved hjelp av eittpunktsformelen
Vi kan gå rett på å finne likninga for ei rett linje ved hjelp av det vi kallar eittpunktsformelen.
Vi går ut frå at vi kjenner eitt punkt på ei rett linje, og i tillegg kjenner vi stigningstalet til linja. Vi kallar det kjente punktet for og det kjente stigningstalet a.
Vi ønsker å finne likninga for linja.
La vere eit vilkårleg punkt på linja. Då er stigningstalet
Vi multipliserer med nemnaren på begge sider av likskapsteiknet og får
Dette kan vi snu på og får då
Denne formelen kallar vi eittpunktsformelen for den rette linja.
Døme
Vi kan bruke denne formelen til å finne funksjonsuttrykket til ei linje som går gjennom punkta (2, 4) og (4, 8).
Vi treng å kjenne stigningstalet til linja for å bruke eittpunktsformelen, så vi reknar ut det først:
No vel vi eitt av punkta vi har fått gitt. Vi vel (2, 4) og set det inn i eittpunktsformelen saman med stigningstalet:
Funksjonsuttrykket for linja som går gjennom punkta (2, 4) og (4, 8), er altså .