Tekstur og struktur

Teksturen kan vere taktil eller ein illusjon. Taktil tyder at du faktisk kan kjenne overflata dersom du rører ved henne, mens ein illusjon tyder at overflata ikkje er ekte, men at ein kan førestille seg kjensla av henne når ein ser på henne. Teksturar kan brukast til å understreke former, kontrastar, kjensler og djupn.

Assosiasjonar som vi forbind med ulike teksturar, kan fortelje oss om flata er

• sterk
• kald
• skjør
• grov
• frodig
• laus
• mjuk

Det kan du bruke medvite for å gjere uttrykka dine meir interessante, realistiske eller for å skape meir djupn.

Når du set saman to eller fleire objekt, dannar dei ein struktur. For å beskrive ein struktur må vi kunne oppfatte at synlege eller usynlege linjer blir trekte mellom objekta i ein komposisjon. Nokre strukturar er regelbundne, mens andre ser meir tilfeldige ut. Strukturar kan, som teksturar, skape interessante uttrykk. Forskjellen er at strukturar er bygde opp av former som blir oppfatta som meir menneskeskapte. Teksturar framstår derfor som meir naturlege og uføreseielege enn strukturar.

Både teksturar og strukturar kan brukast som bakgrunn der du elles ikkje ville hatt noko som helst. Dei kan fylle tomrom, gi volum til element i komposisjonen eller skape kontrastar og trekkje til seg merksemd.

Måleriet «Soverom i Arles» er laga av den verdenskjende, nederlandske kunstnaren Vincent van Gogh, i 1889. Van Gogh var kjend for å modernisere måleteknikkar. Han jobba med å uttrykkje ulike stemningar gjennom, blant anna, å eksperimentere med tekstur.

Dette var eit tydeleg brot med tradisjonelle teknikkar brukt av tidlegare målarar som jobba med å framstille verkelegheita så realistisk som mogleg.