Norskehavet

Reservoarbergartene i Norskehavet

Også i Norskehavet har de fleste feltene sandsteinsreservoarer i roterte forkastningsblokker. Reservoarene finnes stort sett i Tilje-, Ile- og Garnformasjonene. Disse formasjonene ble avsatt i nedre og midtre jura, på eller rett utenfor en strandsone. Reservoarkvaliteten er god, men ikke så god som for feltene i Nordsjøen.

Produksjonen i Norskehavet startet på oljefeltet Draugen i 1993. Draugenfeltet ligger på 250 meters havdyp, og hovedreservoaret er sandstein avsatt i øvre jura rett utenfor strandsonen. Dette er en meget god reservoarformasjon som ligger på 1 600 meters dyp. Draugenfeltet har benyttet 4D-seismikk regelmessig for å optimalisere utvinningen fra feltet.

Åsgard- og Kristinfeltene er gasskondensatfelt. Kristinfeltet har det høyeste reservoartrykket og den høyeste temperaturen på norsk sokkel. Trykket et 900 bar, og temperaturen er 170 °C. Reservoarene på Åsgard- og Kristinfeltene ligger svært dypt; fra 4 600 til 4 850 meter.

Oljefeltene Norne og Heidrun har reservoarer som ligger på 2 300 til 2 850 meters dyp. Njord-reservoaret er sandstein fra jura med mange forkastninger, og produksjonen har gått over fra olje til hovedsakelig gass.

Da Ormen Lange-feltet kom i produksjon i 2007, var dette det nest største gassfeltet på sokkelen etter Troll. Reservoaret på Ormen Lange består av sandsteiner fra paleocen (tertiær) og sen kritt. Disse sandsteinene er fanget i stratigrafiske feller som er vifteformet på 2 700–2 900 meters dyp.

Feltet ligger på cirka 850 meters dybde i en stor rasgrop i Mørebassenget. Før man kunne starte arbeidet med produksjon på feltet, måtte det gjøres grundige undersøkelser for å finne ut om rasgropa var trygg for bygging av installasjoner. Det har den vist seg å være.

Gassfeltet Aasta Hansteen ble funnet i 1997 på 1 270 meters havdyp. Reservoaret er sandstein fra kritt på cirka 3 000 meters dyp. Reservoarkvaliteten er god. Produksjonen fra Aasta Hansteen startet i 2018.