Hopp til innhald
Nynorsk
Fagstoff

Barentshavet

Barentshavet er det nordligste utvinningsområdet. Snøhvit startet gassproduksjon i 2007, mens Goliat kom i drift i 2016. Johan Castberg startet oljeproduksjon i 2025.

Reservoarbergartene i Barentshavet

Det er tre felt i produksjon i Barentshavet: Snøhvit, Goliat og Johan Castberg. Snøhvit startet i 2007, Goliat i 2016 og Johans Castberg i 2025.

Snøhvit er et gassfelt som produserer fra sandstein fra tidlig og midtre jura, fra formasjonene Stø og Nordlema. Stø er hovedformasjonen og er avsatt i grunne marine områder. Reservoarene ligger på 2 300 meters dyp.

Goliat er et olje- og gassfelt på Tromsøflaket og ligger 85 km nordvest for Hammerfest. Feltet har to reservoarer i Kobbe- og Realgrunnenformasjonene. Formasjonene er sandstein som er avsatt i sen trias og tidlig jura i elver og i strandsoner. Begge inneholder olje med en overliggende gasskappe.

Realgrunnen ligger rundt 1 100 meter under havoverflaten mens Kobbe ligger rundt 1 800 meter under havoverflaten. Begge reservoarene har hydrostatisk trykk, som er fordelaktig i forhold til brønnkontroll, men gir utfordringer i forbindelse med produksjon.

Oljefeltet Johan Castberg startet produksjonen fra et (FPSO) i 2025 og nådde platåproduksjon på 220 000 fat per dag i andre kvartal 2025. Det er også lagt ut flere havbunnsrammer på feltet. Vanndybden er 370 meter.

Reservoarene inneholder olje med gasskappe i tre separate sandsteinsforekomster fra sentrias til mellomjura og ligger på 1 250–1 900 meters dyp. Feltet produseres med trykkstøtte fra gass- og vanninjeksjon.

Relatert innhald

Norskehavet

Her er en oversikt over geologiske særpreg for Norskehavet.

Skrive av John-Erik Sivertsen. Rettshavar: Cerpus AS.
Sist oppdatert 04.09.2025