Rolla di i gruppa

Du er medlem av ei rekkje grupper og veit at dei kan fungere svært forskjellig og ha ulik verdi i livet ditt. Det å vere medlem av ei gruppe gir deg vanlegvis ei rolle, det vil seie at det blir forventa noko spesielt av deg i den spesifikke gruppa.

• Familien er ei gruppe der du får rolla som son, dotter, syster, bror, barnebarn og så vidare. For dei aller fleste er familien ei svært viktig gruppe, der vi både har oppgåver og får dekt ei rekkje av behova våre. Kor godt familiegruppa di fungerer, vil påverke livet ditt i mange år framover.
• I vennegruppa får du vennerolla. Dette er ei viktig gruppe, som gir oss tryggleik, respekt og anerkjenning når ho fungerer godt. Å ha venner er viktig for dei fleste menneske, men kor mange venner vi har, varierer mykje.
• I skolen har du elevrolla, men du kan òg få andre roller, som elevrådsrepresentant, russepresident, verneombod i klassen og mange fleire. Elevrolla gir deg sjansar til å auke kompetansen din på ei rekkje område, og ho inneheld forventningar mellom anna om at du skal møte til timar, gjere skolearbeidet og samarbeide med andre. Kor godt du fungerer i skolegruppa di, vil gi utslag på læringa di og det vidare arbeidet ditt.
• Når du begynner å jobbe, vil du bli medlem av gruppa på arbeidsplassen og få ei yrkesrolle. Truleg vil denne gruppemedlemskapen også gi deg fleire roller, for eksempel tillitsvald, fagforeiningsrepresentant og så vidare. For dei aller fleste gir yrkesgruppa ei oppleving av tryggleik, stabilitet og sjanse til å utvikle seg og kjenne seg nyttig. Svært mange knyter òg viktige sosiale relasjonar og finn gode venner i arbeidsgruppa si..
• Mange er medlemmer i idrettslag, teaterlag, ungdomsklubbar, MC-klubbar eller driv med andre typar fritidsaktivitetar i grupper. I desse gruppene får vi brukt andre sider av oss sjølve enn i skole og jobb. Som regel blir vennskapar knytte i slike grupper, nettopp fordi medlemmene opplever at dei har felles interesser.

Uansett kva for ei gruppe du er medlem av, så har du, på lik linje med alle andre, eit ansvar for korleis gruppa fungerer. Korleis du sjølv oppfører deg i gruppa, og korleis du responderer på oppførselen til dei andre i gruppa, vil gi utslag på korleis gruppa fungerer. Sjølv om nokre grupper slit med å fungere, er det ansvarsfråskriving å berre skulde på dei andre når gruppa ikkje fungerer.