Omsorg

Vi både erfarer og utøver omsorg i kvardagen. Det kan vere at du ser eit barn som fell og græt, då hjelper du barnet opp, tørkar tårene og blæs på såret. Eller når ein venn har opplevd noko trist og du gjerne vil trøyste og støtte. Det kan òg vere når du hjelper læraren din med å rydde i klasserommet. Alt dette gjer du fordi du vil at den andre skal få det betre. Slike situasjonar og reaksjonar kan vere ei form for omsorgsrefleks, og ho bidreg til at du gjer rette val i omgang med medmenneske.

Vi har ulike erfaringar knytte til omsorg, derfor vil vi ha ulike forklaringar på kva omsorg er. Vi knyter ofte omsorg til å ta vare på, bry seg om eller vise omtanke og kjærleik til eit anna menneske. Vi knyter ofte omgrepet til det å hjelpe og støtte eit anna menneske.

Omsorg er ei praktisk handling. Det er noko vi opplever og kjenner når andre gjennom ord og handling rettar merksemda si mot oss. Det er gjennom det du gjer, at du kan vise omsorg for eit anna menneske.

Du opplever noko som omsorg når du føler at du er ønskt og velkommen, at det betyr noko at du er der, og at andre aksepterer deg akkurat slik som du er. Du føler at dei er merksame på deg og oppriktig interesserte i deg. Dei lyttar og prøver å forstå deg, og dei respekterer tankane, meiningane og kjenslene dine. Du opplever at stemma di tel, og at det du har å seie, er viktig for fellesskapen. Du har moglegheit til å påverke. Du får hjelp, støtte og oppmuntring på ein slik måte at du føler at andre vil at du skal meistre og lykkast. Du kjenner deg verdifull.

For å få brukarar til å kjenne seg verdifulle må du vere tilgjengeleg og sjå behovet til den enkelte og stille deg sjølv spørsmålet "Kva kan eg gjere for at du skal ha det godt og kjenne deg verdsett?"

Når du arbeider med menneske, skal du bidra til at dei får dekt dei grunnleggande kroppslege behova for mat, stell og søvn (fysiske behov). Du skal sørge for å sikre omgivnadene slik at dei har det trygt og kan unngå skadar. I tillegg skal du bidra til at brukarane får dekt dei mellommenneskelege behova sine (psykiske behov). Du skal handle slik at dei kjenner seg verdifulle og har det bra med seg sjølve og dermed tør å delta i samhandling med andre, utvikle vennskap og oppleve å ha det godt i kvardagen.

Omsorg blir skapt når du involverer deg i møte med andre i dei ulike praktiske handlingane du gjer for å vareta dei fysiske og psykiske behova deira. Omsorga opplevast gjennom stemninga, berøringa og varme blikk. For å utøve god omsorg når du gjennomfører praktiske handlingar, må du ta deg tid.

Omsorg er ei handling som inkluderer to partar, den som gir, og den som får. Omsorg er tosidig og må derfor svarast på frå den som får omsorg.

Omsorg skjer i relasjonen mellom menneske (det er ei relasjonell handling). Relasjon er forholdet eller sambandet mellom menneske, og omsorg er ein verdifull relasjon. Det er berre mottakaren av omsorg som kan seie eller uttrykke om det du gjer, blir opplevd og akseptert som ei omsorgsfull handling. Når du som omsorgsgivar lyttar aktivt og tolkar signala og uttrykka til mottakaren, kan du tilpasse handlingane dine slik at dei blir betre og blir oppfatta som omsorg. Når du tek initiativ til omsorg, er det viktig at du undersøker om det blir motteke som omsorg.

For å kunne vise god omsorg i ein omsorgsfull relasjon må du vere fininnstilt på den andre. Det vil seie at du både lyttar til kva den andre seier, og prøver å oppfatte kva personen uttrykker gjennom kroppsspråk og åtferd. For å innhente denne informasjonen bruker du alle sansane dine. Du må bli kjent med heile mennesket for å kunne sjå kva behov det har.

Tholin, K. R. (2014). Den betydningsfulle omsorgen. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 219–233). Fagbokforlaget.

Tholin, K. R. (2019). "Å være pålogget og aktivt til stede". Hvordan fremstiller framtidige barnehagelærere omsorg i barnehagen? Norsk pedagogisk tidsskrift 103(2–3), 133–144. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2019-02-03-06