Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Fagstoff

Forklaringar til grammatikk i leksjon 6

Under følger forklaringar til grammatikk for dialogen Tid.

1. 有时间去打手球 yǒu shíjiān qù dǎqiú

"Ha tid til å dra for å spele handball". Dette er igjen ein verbserie og kan samanliknast med den i leksjon 5. Spørsmålet er om vedkommande "har tid til å dra FOR Å spele handball". Det er altså ein intensjon eller ei hensikt som blir uttrykt med verbet – "å dra".

2. 我有 wǒ yǒu

Som nemnt har ein på kinesisk ikkje reine ord for "ja" og "nei" som på norsk eller engelsk. På kinesisk blir dette uttrykt på litt andre måtar, vanlegvis ved å gjenta verbet i spørsmålet om du vil svare bekreftande, eller + verbet om du vil svare avkreftande. Det er òg mogleg å bruke andre faste uttrykk som 是的 shìde – "det stemmer" – eller eventuelt duì – "korrekt" – eller 不对 bú duì – "ikkje korrekt". I spørsmålet 你有时间吗? Nǐ yǒu shíjiān ma? – "Har du tid?" – kan du svare anten 我有 wǒ yǒu eller ved berre å gjenta verbet, altså ved å seie yǒu.

3. 以前 yǐqián / 以后 yǐhòu

Om vi vil uttrykke tida før eller etter ei handling eller eit tidspunkt, bruker vi orda 以前 yǐqián eller 以后 yǐhòu etter verbet/tidspunktet som fungerer som opplysning om tid i setninga. "Før eg har time" er til dømes上课以前 shàng kè yǐqián, og "etter eg har ete" er 我吃饭以后 wǒ chīfàn yǐhòu.

Noter deg kvar以前 yǐqián / 以后 blir plassert, og korleis ein må omsetje det rett: t.d. 吃晚饭以前看书 betyr "Lese bok før (eg) et middag", ikkje "Ete middag før (eg) les bok". 吃晚饭以前 er altså grammatisk eit tidspunkt, så det blir feil å omsetje direkte til norsk ordstilling ord for ord, som:

吃晚饭                    以前                        看书

*ete middag      før      (eg)      les bok

Ein må lese setninga som:

吃晚饭以前 (tidspunkt)                      看书

Før eg et middag, (skal eg) lese bok.

Tilsvarande kan vi òg bruke spesifikke tidsuttrykk. Døme:

晚饭以前 wǎnfàn yǐqián – "før middag"

两点以后 liǎng diǎn yǐhòu – "etter klokka to"

4. gēn

Ordet gēn – "med" – blir plassert framfor hovudverbet på kinesisk i motsetning til etter verbet, slik det ofte er på norsk og engelsk. Det er derfor viktig å hugse at den som ei verbhandling skal utførast saman med, må seiast før vi seier handlinga (verbet) som skal utførast.

Døme

S

(adv)

V

O


(跟你)
(gēn nǐ)


chī


fàn

Eg

(med deg)

ete

mat

"Eg

et (med)

deg."

På norsk seier vi "ete med deg" og plasserer "med deg" etter verbet. Men på kinesisk kjem såkalla koverbsuttrykk (koverb gēn + "koverbsobjekt" , (som til saman utgjer adverbialet), framfor hovudverbet.

Eit koverb er eit verb av ein viss type som av og til blir brukt som preposisjon ("med" i dømet over) og nokre gonger som sjølvstendig verb (sjå kinesisk 1 leksjon 8, kinesisk 2 leksjon 4 og kinesisk 2 leksjon 12 for meir informasjon).

5 先…再… xiān...zài...

Dette er eit fast grammatisk mønster der vi kan plassere element direkte inn i konstruksjonen. Dette blir brukt når to handlingar kjem etter kvarandre, først den eine og så den andre, i ein (tids)sekvens. Døme:

先吃饭再看电影。
Xiān chīfàn zài kàn diànyǐng.
Først ete mat, [og] så sjå film.
"(Vi) et først, dreg vi og ser film."

6. bad

Ba er ein såkalla modalpartikkel. "Modal" vil seie at han uttrykker eit gitt perspektiv hos talaren på innhaldet i setninga. Ein partikkel er eit ord som først og fremst har ein funksjon og ei grammatisk betydning. Funksjonen til bad er at han gjer setninga han kjem på slutten av, om til eit forslag, på same måten som ma gjer setninga om til eit spørsmål. Samanlikn:

  1. 我们今天去吃饭吗
    Wǒmen jīntiān chīfàn ma?
    "Et vi i dag?"

  2. 我们今天去吃饭吧。
    Wǒmen jīntiān chīfàn bad.
    "La oss ete i dag."

Ba kan òg uttrykke ei anna betydning, nemleg antaking. Døme:

他今年多大? Tā jīnnián duō dà? "Kor gammal er han?"

30岁吧。 Sānshí suì bad. "Tretti, antek eg."

Relatert innhald

Skrive av Øystein Krogh Visted.
Sist oppdatert 09.09.2026