Forklaringer til grammatikk i leksjon 6

1. 有时间去打手球 yǒu shíjiān qù dǎqiú

"Ha tid til å dra for å spille håndball". Dette er igjen en verbserie og kan sammenlignes med den i leksjon 5. Spørsmålet er om vedkommende "har tid til å dra FOR Å spille håndball". Det er altså en intensjon eller hensikt som uttrykkes med verbet 去 qù – "å dra".

2. 我有 wǒ yǒu

Som nevnt har man på kinesisk ikke rene ord for "ja" og "nei" som på norsk eller engelsk. På kinesisk uttrykkes dette på litt andre måter, vanligvis ved å gjenta verbet i spørsmålet hvis du vil svare bekreftende, eller 不 bù + verbet hvis du vil svare avkreftende. Det er også mulig å bruke andre faste uttrykk som 是的 shìde – "det stemmer" – eller eventuelt 对 duì – "korrekt" – eller 不对 bú duì – "ikke korrekt". I spørsmålet 你有时间吗？ Nǐ yǒu shíjiān ma? – "Har du tid?" – kan du svare enten 我有 wǒ yǒu eller ved bare å gjenta verbet, altså ved å si 有 yǒu.

3. 以前 yǐqián / 以后 yǐhòu

Hvis vi vil uttrykke tiden før eller etter en handling eller et tidspunkt, bruker vi ordene 以前 yǐqián eller 以后 yǐhòu etter verbet/tidspunktet som fungerer som tidsangivelse i setningen. "Før jeg har time" er for eksempel上课以前 shàng kè yǐqián, og "etter jeg har spist" er 我吃饭以后 wǒ chīfàn yǐhòu.

Tilsvarende kan vi også bruke spesifikke tidsuttrykk. Eksempler:

4. 跟 gēn

Ordet 跟 gēn – "med" – plasseres foran hovedverbet på kinesisk i motsetning til etter verbet, slik det ofte er på norsk og engelsk. Det er derfor viktig å huske at den som en verbhandling skal utføres sammen med, må sies før vi sier handlingen (verbet) som skal utføres.

På norsk sier vi "spise med deg" og plasserer "med deg" etter verbet. Men på kinesisk kommer såkalte koverbsuttrykk (koverb 跟 gēn + "koverbsobjekt" 你 nǐ, (som til sammen utgjør adverbialet), foran hovedverbet.

Et koverb er et verb av en viss type som noen ganger brukes som preposisjon ("med" i eksemplet over) og noen ganger som selvstendig verb (se kinesisk 1 leksjon 8, kinesisk 2 leksjon 4 og kinesisk 2 leksjon 12 for mer informasjon).

5. 先…再… xiān...zài...

Dette er et fast grammatisk mønster hvor vi kan plassere elementer direkte inn i konstruksjonen. Dette brukes når to handlinger kommer etter hverandre, først den ene og så den andre, i en (tids)sekvens. Eksempel:

先吃饭再看电影。
Xiān chīfàn zài kàn diànyǐng.
Først spise mat, [og] så se film.
"(Vi) spiser først, så drar vi og ser film."

6. 吧 ba

Ba er en såkalt modalpartikkel. "Modal" vil si at den uttrykker et gitt perspektiv hos taleren på innholdet i setningen. En partikkel er et ord som først og fremst har en funksjon og en grammatisk betydning. Funksjonen til 吧 ba er at den gjør setningen den kommer på slutten av, om til et forslag, på samme måte som 吗 ma gjør setningen om til et spørsmål. Sammenlign:

1. 我们今天去吃饭吗？
   Wǒmen jīntiān chīfàn ma?
   "Spiser vi i dag?"

2. 我们今天去吃饭吧。
   Wǒmen jīntiān chīfàn ba.
   "La oss spise i dag."

Ba kan også uttrykke en annen betydning, nemlig antakelse. Eksempler:

– 他今年多大? Tā jīnnián duō dà? "Hvor gammel er han?"

– 30岁吧。 Sānshí suì ba. "Tretti, antar jeg."