Fag

Fagstoff

Video

Interaktivt innhald

Filmar og figurar i Forbruk

Her har vi samla filmar og figurar i emnet Forbruk. Vi har òg lenka til relevante fagartiklar og oppgåver.

Film: Introduksjon til Forbruk

Filmen (lengde 1:46) introduserer emnet gjennom klipp som viser samanhengen mellom forbruket vårt og ressursbruken. Filmen blir brukt i oppgåva "Introduksjon til Forbruk".

Video: Christina Svien / CC BY-ND 4.0

Film: Livsløpsvurderinger

Filmen (lengde 2:59) forklarer kva livsløpsvurderingar er, og blir brukt i artikkelen "Ulike mål på forbruk og berekraft".

Video: NORSUS/Smart Innovation Norway / Avgrensa gjenbruk

Film: Fra bruk og kast til sirkulærøkonomi

Filmen (lengde 6:44) er laga av Loop miljøskule og forklarer kva sirkulær økonomi er, og kvifor vi treng det. Filmen blir brukt i artikkelen "Kva er sirkulær økonomi?".

Film: Pitch

Filmen (lengde 1:19) forklarer kva ein pitch er, og blir brukt i oppgåva "Berekraftsagenten".

Video: Kolbjørn Hoseth Larssen / CC BY-SA 4.0

Figur: Energibruk per person, 2024

Dette er ein interaktiv figur som viser energibruk per person i ulike land på eit kart. Du kan òg velje å få tala presentert i tabell, linjediagram eller stolpediagram. Figuren blir brukt i artikkelen "Forbruket vårt er ikkje berekraftig".

Figur: Tolegrensene til planeten

Figuren er laga av Stockholm Resilience Centre og viser at vi i 2023 hadde passert tolegrensa til planeten for seks av dei ni kategoriane. Figuren blir brukt i artikkelen "Ulike mål på forbruk og berekraft".

Figur av jordkloden delt i ni sektorar. Kvar sektor representerer ein kategori. I kategoriane kjemisk forureining, klimaendringar, tap av naturmangfald, endra arealutnytting, endringar i bruk av ferskvatn og endra biokjemiske straumar opererer vi utanfor tolegrensene til planeten. I kategoriane havforsuring, opphoping av aerosolar i atmosfæren og reduksjon av ozonlaget er vi innanfor tolegrensene til planeten. Illustrasjon.

Figur: Økologisk fotavtrykk

Kartet viser økologisk fotavtrykk per person inndelt etter land og blir brukt i artikkelen "Ulike mål på forbruk og berekraft".

Verdskart som viser økologisk fotavtrykk i dei ulike landa målt i gjennomsnittleg økologisk fotavtrykk per person. Landa er fargelagde etter kor stort fotavtrykk dei har. Australia, Canada, Danmark og USA har over 6,7 hektar i økologisk fotavtrykk. Sverige, Finland og Austerrike har ein stad mellom 6,7 og 5,1 hektar i økologisk fotavtrykk. Noreg, Kina, Storbritannia, Tyskland og Frankrike har ein stad mellom 5,1 og 3,4. Brasil, Mexico og Sør-Afrika har mellom 3,4 og 1,7 hektar, mens India og dei fleste landa i Sentral-Afrika har under 1,7 hektar i økologisk fotavtrykk. Illustrasjon.

Figur: Verdas overforbruksdag

Figuren viser utviklinga av verdas overforbruksdag, som er dagen året vi har brukt opp jordas økologiske kapasitet for det aktuelle året. Figuren blir brukt i artikkelen "Ulike mål på forbruk og berekraft".

Figur som viser når på året verda har hatt eit større økologisk fotavtrykk enn jordas økologiske kapasitet. Figuren viser at vi i 1971 brukte omtrent like mykje som jorda klarte å generere i løpet av eit år. Etter det har vi gradvis brukt meir, og datoen for når vi har overskride den økologiske kapasiteten, har komme stadig tidlegare. Dei siste åra ser det ut til å ha stabilisert seg rundt starten av august. Illustrasjon.

Figur: Norske klimagassutslepp

Figuren viser utviklinga av norske klimagassutslepp fordelt på ulike sektorar. Dermed ser vi både utviklinga av dei totale utsleppa, og utviklinga i kvar sektor. Figuren blir brukt i artikkelen "Ulike mål på forbruk og berekraft".

Figur: Vekst og nedvekst

Figuren viser samanhengen mellom økonomisk vekst og økologisk fotavtrykk for ulike økonomiske system. Figuren blir brukt i artikkelen "Korleis skape eit grønt skifte?".

Eit koordinatsystem der den vassrette aksen går mellom redusert og auka økologisk fotavtrykk, og den loddrette aksen går mellom økonomisk nedgang til økonomisk vekst. Kvadranten med auka økologisk fotavtrykk og økonomisk vekst er merkt grå vekst. Kvadranten med redusert økologisk fotavtrykk og økonomisk nedgang er merkt grøn vekst. Kvadranten med redusert økologisk fotavtrykk og økonomisk nedgang er merkt grøn nedvekst. Kvadranten med auka økologisk fotavtrykk og økonomisk nedgang er merkt grå nedvekst. Illustrasjon.

Figur: Sirkulær økonomi

Figuren får fram dei ulike ledda som vi må jobbe med for å gjere økonomien sirkulær, og blir brukt i artikkelen "Kva er sirkulær økonomi?".

Figur som viser sirkulær økonomi som piler som beveger seg i same retning i ein sirkel. Råvarer går inn i sirkelen. Dei neste stega er design, produksjon, distribusjon og sal, forbruk, bruk, gjenbruk og reparasjon, innsamling og resirkulering. Ei pil går òg ut av sirkelen for å markere at noko blir til endeleg avfall. Illustrasjon.

Figur: Lineær økonomi

Figuren viser kva lineær økonomi er, og blir brukt i artikkelen "Kva er sirkulær økonomi?".

Piler som viser gangen i ein lineær økonomi, frå råvarer til produksjon, til distribusjon, til forbruk og til slutt til avfall. Illustrasjon. — Lineær økonomi

Figur: Avfallshierarkiet

Figuren viser avfallshierarkiet, og vi ønsker å halde mest mogleg så høgt som mogleg i hierarkiet. Figuren blir brukt i artikkelen "Kva er sirkulær økonomi?".

Omvend pyramide delt i fem lag. Laga er, frå øvst til nedst, mindre avfall, gjenbruk, gjenvinning, energi, deponi. Illustrasjon.

Forrige Tilbake til emnet