Utfordringar for ekom-tenester
Ekom-lova definerer ein ekom-tilbydar som «enhver fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste».
Utviklinga av digitaliseringsteknologi har gjort at både it-, tele- og kringkastingssektorane i dag byggjer på same teknologi. Tradisjonelle tele- og kringkastingstenester blir framleis overførte over lukka nett som bruker eige tenesteutstyr (nodar, sentralar, serverar). Årsaka er at det har utvikla seg ulike kommunikasjonsprotokollar i samband med framvoksteren av dei enkelte tenestene.
Gjennom fleire tiår har ein freista å utvikle eit fellesnett som kan formidle alle typar av elektronisk informasjon. Internettprotokollane (IP) har gjort dette mogleg. I dag kan derfor all infrastruktur bli nytta som overføringssamband (jordbunde kabelnett eller trådlause satellittsamband). IP-protokollane er baserte på overføring av data ved hjelp av pakkesvitsjing. Tradisjonelt har denne metoden blitt nytta i nett for dataoverføring.
Linjesvitsjing og pakkesvitsjing
Den vanlegaste måten å transportere telesignal på, er linjesvitsjing. Det blir då etablert eit samband mellom sendar og mottakar på reserverte kanalar.
Ved pakkesvitsjing blir informasjonen overført i pakkar som blir mellomlagra i kortare eller lengre tid for kvart knutepunkt (kvar node) som blir passert. Datapakkane som høyrer til ein gitt informasjonspakke, får ulik transporttid gjennom nettet.
Fordelen med pakkesvitsjing er at slik transport krev mindre overføringskapasitet. Ulempa ved pakkesvitsjing er at han gir lågare tenestekvalitet for sanntidstenester. Dette merkar vi ved at informasjonsoverføringa i periodar med høg trafikk på nettet går treigare enn normalt.
Vi kan i dag sjå at internettprotokollane i stadig større grad blir tekne i bruk som plattform for tilbod av ulike digitale tenester. Somme ser derfor føre seg at Internett på litt sikt kan bli den dominerande distribusjonskanalen for teletenester, kringkasting og andre ekom-tenester.