Makt og kommunikasjon i lokale og globale sammenhenger

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Mariam Butt

Makt kan påvirke kommunikasjonen, men kommunikasjon kan også skape, forsterke eller utfordre makt. Derfor er det viktig å stille spørsmål om hvem som har makt i en kommunikasjonssituasjon, og undersøke hvordan dette kommer til uttrykk i kommunikasjonen.

Så hva er makt? Makt handler om muligheten du har til å få andre til å gjøre som du vil, uansett om de vil det selv eller ikke.

Makt er en egenskap ved relasjoner, enten det er relasjonen mellom landene i verden eller mellom to mennesker. Makt oppstår når noen har overtaket over den andre, gjennom å kontrollere ressurser, idéer eller tvangsmidler.

Det er en forskjell mellom det å ha påvirkning på andre og det å ha makt over andre. Makt skaper avmakt: Hvis noen har makt over deg, kan du lett føle avmakt og bli fastlåst i den posisjonen, fordi deres overtak begrenser mulighetene dine til å gjøre motstand.

Det kan være nyttig å skille mellom eksplisitt og implisitt sosial makt (Caza et al., 2011). Implisitt makt er noe du får når andre anerkjenner din status eller kompetanse. Eksplisitt makt utøves ved å direkte hevde makten over andre. Den implisitte makten er avhengig av legitimering fra de underordnede, at de godkjenner grunnlaget for makten, mens den eksplisitte makten er bygget på frykt og trusler.

Vi kan si at både implisitt og eksplisitt sosial makt skapes gjennom kommunikasjon. Den eksplisitte makten defineres av at den kommuniseres direkte, men statusen og kompetansen som er grunnlaget for den implisitte makten, må også være kjent for de andre for at de skal underordne seg.

Status kan uttrykkes gjennom både klesdrakt, tonefall og kroppsholdning. Pierre Bourdieus teorier om habitus og kulturell kapital handler jo nettopp om hvordan enkelte gruppers makt legitimeres og opprettholdes gjennom å beherske kulturelle koder.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Richard Eriksen

Å ha et maktperspektiv når du analyserer kommunikasjon, kan både handle om hvordan maktrelasjoner som avsender og mottaker inngår i, påvirker kommunikasjonen, og om hvordan uttrykket i kommunikasjonen kan bidra til å utfordre eller bekrefte makt.

Å ha definisjonsmakt er å bestemme hva vi skal snakke om, eller til og med bestemme hva som er bra og dårlig, sant og ikke sant. Hvilke stemmer som får slippe til i mediene, er med på å bestemme hvilke perspektiver som kommuniseres. Minoriteter har lenge vært lite representert i mediene, og dette har gjort at majoriteten har fått en stor definisjonsmakt i samfunnet.

Makt er en faktor både på mikronivået i kommunikasjonen, mellom enkeltmennesker, og på makronivået, samfunnsnivået. Det er også en sammenheng mellom disse to nivåene. Makt på makronivået påvirker også aktørene i konkrete kommunikasjonssituasjoner, og samhandling på mikronivå bidrar til å etablere, opprettholde eller utfordre makt på samfunnsnivået.

Strukturell makt er maktutøvelse som kommer fra makronivået, altså hvordan samfunnet er bygget opp. Den kan være usynlig, fordi den er upersonlig, men likevel svært virksom.

I dette videoklippet fra NRK om hvorvidt gutter og jenter blir behandlet likt i barnehagen, ser vi hvordan den strukturelle skjevheten i makt mellom kvinner og menn kommer til uttrykk i en ubevisst forskjellsbehandling av barna. Selv om alle de ansatte er opptatt av likestilling, får jentene mye mindre oppmerksomhet og taletid gjennom hele dagen.

Som du ser av NRK-klippet, er strukturell makt noe det kan være svært vanskelig å få øye på når den utøves i kommunikasjonen. På 70-tallet identifiserte sosialpsykolog Berit Ås ulike hersketeknikker som blir brukt i kommunikasjonen, for at det skulle bli lettere å si fra når du ble utsatt for en slik maktutøvelse.

Strukturell rasisme

Strukturell rasisme er også makt som utøves gjennom usynlige mekanismer og samfunnsinstitusjoner som er rigget slik at noen grupper får systematisk flere fordeler enn andre grupper. Diskurser som definerer mennesker ut fra gruppetilhørighet, kan være et viktig bidrag til slik strukturell rasisme.

Makt som skapende kraft

I teoriene til Michel Foucault om diskurs er makt noe som strømmer gjennom oss alle, og som blir utøvd gjennom språket i samhandling med andre. Dette er krefter som ikke nødvendigvis bare er negative, men som er med på å skape rammene vi lever innenfor i samfunnet. Diskursanalysen er opptatt av å undersøke hva som ligger bak etablerte sannheter i kommunikasjonen, fordi alle slike sannheter som vi tar for gitt, kommer fra et sted. Å forstå hvordan de blir til, sier oss mye om maktforhold i samfunnet.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Trym Ivar Bergsmo

En sosial relasjon der den ene har mer makt enn den andre, kaller vi en asymmetrisk relasjon. Hvordan kan kunnskap gi deg overtaket i kommunikasjonen?

Filosofen Michel Foucault pekte på at den eller de som har makten i asymmetriske relasjoner, ofte har tilgang til kunnskap om den andre. Lærerrollen er en posisjon som gir rett til å både overvåke og utspørre elever. Denne kunnskapen om den andre gir et overtak i kommunikasjonen.

Kunnskap om hvordan kommunikasjon fungerer, er også noe som kan gi deg et overtak. Retorikken er et eksempel på slik kunnskap. Retorikk gir deg redskaper til å påvirke andre mennesker, men kunnskap om retorikk kan også beskytte deg fra andres maktutøvelse fordi du gjennomskuer retoriske grep i kommunikasjonen.

Å definere hva som regnes som kunnskap, gir et overtak

Det ligger også strukturell makt i hva som defineres og verdsettes som kunnskap i et samfunn. Pierre Bourdieu pekte på at skolesystemet verdsetter og formidler det middelklassen mener er kunnskap. Flere har rettet oppmerksomheten mot urfolks kunnskap (indigenious knowledge) som en egen kunnskapsform, med mer fokus på fysiske, kroppslige og kollektive måter å tilegne seg og formidle kunnskap på. Vivi Vold har forsket på dette fra et grønlandsk urfolk-ståsted, og hun peker på at "[d]et er først når det er på skrift at det blir regnet som kunnskap" (Gangsøy, 2021).

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Gavin Hellier

Når vi ser på hvordan makt utøves på et globalt plan, spiller kommunikasjon en viktig rolle også i disse prosessene.

Ideologisk makt

Ideologisk makt er viktig på global skala. Dette er en type makt som handler om å definere hvordan vi ser på verden. Mange vil si at USA har hatt stor ideologisk makt på verdensbasis, og et amerikansk verdensbilde har blitt formidlet gjennom handel, varer, militære kampanjer og kulturuttrykk som filmer, tv-serier, popmusikk og mote.

Postkolonialisme

Postkolonialistisk teori handler også om makt på et globalt nivå. Den setter ord på hvordan europeisk og vestlig dominans har blitt skapt og opprettholdt gjennom kommunikasjon av et verdensbilde som setter vestlige verdier i sentrum. Dette perspektivet kan brukes både for å forstå maktovergrepene mot den samiske befolkningen og rasismen som mange med opphav fra ikke-vestlige land opplever.

Caza, B., Tiedens, L. & Lee, F. ( 2011, 31. januar). Power becomes you: The effects of implicit and explicit power on the self. Organizational Behavior and Human Decision Processes, 114(1), 15–24. https://doi.org/10.1016/j.obhdp.2010.09.003

Engelstad, F. (2022, 24. januar). Makt. I Store norske leksikon. https://snl.no/makt

Gangsøy, A. M. (2021, 24. februar). Hva er kompetanse? Nordens Institut i Grønland. https://napa.gl/da/hva-er-kompetanse/

Schei, A. (2020, 15. juni). Forsker mener Helgheim tar feil: Strukturell rasisme finnes. Khrono. https://khrono.no/forsker-mener-helgheim-tar-feil-strukturell-rasisme-finnes/496527

Svennevig, J. (2009). Språklig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Cappelen Damm Akademisk.