Islam – ritualer

Det er en eldgammel tradisjon i islam at en utroper, en muezzin, framfører bønnerop fra minareten. Utropet er en spesiell musikalsk kunstform, slik du kan høre på dette videoopptaket. Teksten som framføres i videoen er:

Den islamske trosbekjennelsen, shahada, lyder: "Det finnes ingen annen Gud enn Allah, og Muhammed er hans profet." Den som uttaler shahada, er en muslim og har dermed forpliktet seg til å etterleve de religiøse påbudene. Den første delen av trosbekjennelsen er erkjennelsen av den ene guden, Allah. Den andre delen peker på den siste og største av en rekke profeter, nemlig Muhammed. Koranen nevner 24 profeter før ham, mens hadith regner med 124 000 profeter fra skapelsen av.

Ifølge hadith-tradisjonen har døgnet fem forpliktende bønnetider. Forpliktelsen gjelder for alle som har fylt 15 år. Unntatt er de som er gravide, syke eller på reise. Hensikten med bønnen er å lovprise Gud, følge den rette vei og å oppleve et fellesskap med alle muslimer. Den første bønnestunden er før soloppgang. Deretter kommer bønnen tidlig om ettermiddagen, sent om ettermiddagen, ved solnedgang og senere om kvelden. Tidspunktene blir i muslimske land gjort kjent fra minareten, et tårnlignende tilbygg til gudshuset, moskeen.

Før man kan be, må man vaske hendene, ansiktet og føttene. Finnes det ikke vann i nærheten, går det også bra å bruke fin sand. Har man hatt samleie, må hele kroppen vaskes. Kvinner som har menstruasjon, må ikke besøke moskeen, men vente til menstruasjonen er over, for deretter å vaske hele kroppen. Det er fordi kvinnene blir betraktet som urene mens menstruasjonen pågår. Den som ikke kan gå til en moské, må utføre bønnen på en liten matte. Under bønnen er det viktig at kroppen er vendt mot byen Mekka i Saudi-Arabia. I moskeen sitter mennene for seg, mens kvinnene sitter ved inngangen eller i en egen seksjon.

Med zakat menes det å gi almisser (gaver) til medmennesker og å gjøre gode gjerninger. Zakat kan være både varer og penger, og summen er vanligvis 2,5 % av samlet formue. Zakat blir sett på som et lån til Allah, et lån som långiveren vil få mangedobbelt tilbake av Allah i himmelen.

I koranen nevnes zakat flere ganger, i betydningen å dele sin velferd med de som trenger den mest – foreldreløse, hjemløse, fattige og så videre. Zakat er også viktig med tanke på bygging av moskeer, eller som bidrag til å betale lønnen til imamene. Zakat finansierer dermed religiøse institusjoner og sosiale sikkerhetsnett.

I vanlige muslimske familier er det faren i huset som bestemmer hvem som skal få zakat og hvor mye som skal gis. Ofte er mottakerne slektninger og venner. Men også imamen i den lokale moskeen kan oppfordre til å gi zakat til bestemte formål. Det er ikke uvanlig at zakat i sum overstiger 2,5 prosent av en normal families inntekt. Går du med underskudd et år, trenger du ikke betale zakat.

Fasten, sawm, er lagt til den niende måneden etter den islamske kalenderen. Denne måneden blir kalt ramadan. Det finnes også frivillig faste, som kan praktiseres når som helst ellers. Koranen gir faste regler for praktiseringen av sawm. Fra soloppgang til solnedgang skal man ikke innta mat eller drikke og heller ikke medisiner, tobakk eller andre stoffer. Dette gjelder alle voksne muslimer over 14 år, både menn og kvinner.

Muslimene mener at Muhammed fikk overlevert de første delene av Koranen denne måneden. Hensikten med fasten er å minnes dette, og å rette oppmerksomheten mot hvordan man er som muslim, og hvordan man kan forbedre sin egen religiøse praksis. Ved å faste opplever man også en renselse, slik at det blir lettere å følge de påbudene og reglene som islam pålegger menneskene.

Fasten skal gjennomføres i en tilstand av rituell renhet. Derfor kan ikke menstruerende eller gravide kvinner faste. En fastedag som brytes, må tas igjen etter ramadan, og da dobbelt opp. Barn, syke og gamle mennesker er imidlertid fritatt fra sawm. Hvis en muslim må gjennomføre en krevende reise, får han eller hun spise. Men da må vedkommende sørge for å ta igjen de tapte fastedagene. Fra solen går ned og til neste soloppgang, er det tid for fellesskap og fest, god mat og drikke. Fasten avsluttes med en tredagers fest, id al-fitr, eller bare id.

Den femte søylen i islam er pilegrimsreisen til Mekka, hajj. Den skal skje i den tolvte måneden av det islamske året. Hensikten med reisen til Mekka er først og fremst å tilbe Gud. Dernest er det viktig å oppleve et globalt muslimsk fellesskap (umma).

Høydepunktet i hajj er den tiende dagen i denne måneden, kalt id al-adha. Da slaktes og spises det en sau eller en geit i alle muslimske hjem verden over, til minne om Ibrahims (Abrahams) offer. For muslimer er det viktig at Ibrahim var villig til å følge Guds bud og ofre sin eldste sønn Ismail. Slik legitimeres selve poenget med islam, underkastelse under Guds vilje.